En gang skal som kjent være den første, og den aktuelle kontrakten er en avtale om pocketutgivelse av «Manhattan», en dokumentar/ litterær reiseskildring som kom ut i september 2007.
Kontraktbetingelsene, som de fleste av dere sikkert kjenner, er slik:
De første 5000 eksemplarer: 5.0 % av utsalgspris De neste 3000 eksemplarer: 7.5 % av utsalgspris De neste 7000 eksemplarer: 10.0 % av utsalgspris Over 15000 eksemplarer: 12.5 % av utsalgspris
Dette er royaltystigen i den skjønnlitterære billigbokkontrakten. For sakprosabøker finnes ingen billigbokkontrakt.
Jeg har returnert kontrakten, strøket hele denne kolonnen og erstattet det med «15 prosent fra første bok».
Boka skal etter planen være i handelen 22. april, og det blir i så fall uten at det er inngått en gyldig kontrakt. Hvordan royaltyavregningen på denne utgivelsen til syvende og sist vil bli, er avhengig av resultatet av forhandlingene som Forleggerforeningen ikke later til å ha hastverk med å begynne på. Kanskje noen flere slike protester vil sette fart i dem?
Personlig har jeg alltid ment at 5 prosent — kr 4.95 pr bok — er en hån. Legger jeg hardcoversalget av den aktuelle boka (som ble en moderat suksess) til grunn, er det lite som tyder på at jeg vil se noen vesentlig høyere royalty denne gangen heller. Jeg var neppe alene om å kveppe da jeg leste Geir Berdahls innlegg i Dagbladet 7.
april: «Nå oppnår de fleste billigbøkene 12.5 prosent royalty (…)».
Dette er sludder, og det vet Geir Berdahl. Så han henter seg inn igjen i avsnittet under: «Av forlaget Oktobers tjue norske billigboktitler i 2007, solgte mange under 1000 eksemplarer.» Men «de fleste» går altså likevel i over 15.000?
Vi er lei av å få forlagenes skambud servert som kulturpolitikk. Hvis vi får en anstendig royalty, hevder forleggerne, vil det gå ut over bredden i billigbokmarkedet. Håndsrekningen til de «smale» forfatterne, de som bare får utgitt pocketbok av ren og skjær filantropi fra forlagets side, er altså 4.95 kr pr solgte eksemplar.
Det vil si — dersom boka i det hele tatt når fram til kjøperen.
Undersøker man de typiske utsalgsstedene for pocketbøker, ser man at det slett ikke er tilfelle. Pocketboka er et marked der vinneren tar alt. Forleggerne forsvarer et system der de «smale» ikke engang får LUKTE på kaka.
Mitt hjertebarn, min lille bok om New York City, foreligger i øyeblikket i bokhandelen i hardcover, og jeg mottar 15 prosent royalty for den. Hva er det for magiske egenskaper ved billigboka som gjør at mitt utbytte plutselig skal være en tredjedel så stort? Det er det samme produktet. Det er fullfinansiert. I tillegg til et salg som forlaget uttrykker tilfredshet med, er boka også innkjøpt av Norsk Kulturråd. Å hevde at en slik bok starter på null, er tull.
Der produktet faktisk kan sies å starte på null, i de tilfellene der bøker går rett i pocket, er det annerledes. Seriebokforfatterne får
15 prosent. Riktignok ikke fra første bok, men lenge før omsetningen når 15000. Fra nøyaktig de samme forleggerne som akker og bærer seg over DnF-medlemmenes krav.
Pocketboksalget av «Manhattan» vil være ren fortjeneste for forlaget.
Som opphavsmann ønsker jeg nå en rimelig del av denne fortjenesten.
15 prosent. Take it or leave it, som de sier der borte.
Torgrim Eggen, styremedlem i DnF