– Aldri no hviling på laurbæra, please.

Amalie Lerstang er fra Notodden, gikk videregående skole i Skien, og tekstforfatterlinjen ved Westerdahls, i Oslo. Mens hun gikk der, ble romanen Europa til. For den er…

portrett

Amalie Lerstang er fra Notodden, gikk videregående skole i Skien, og tekstforfatterlinjen ved Westerdahls, i Oslo. Mens hun gikk der, ble romanen Europa til. For den er Lerstang nå, sammen med Maria Fonn Kjos og Anne Helene Guddal, nominert til Tarjei Vesaas Debutantpris. Hvem som får prisen blir offentlig under Forfatterforeningens årsmøte om fjorten dager. 

En bok trenger ikke være en vag idé, men en reell mulighet om man holder ut.

Hvorfra kom ideen om romanen din?

Jeg vet ikke om romanen kom utifra en idé, men i den grad den gjorde det kom det kanskje fra en følelse av at verden var ute av min kontroll og at den var i stand til alt, på alle mulige måter. Så måtte jeg skrive min opplevelse av det, kanskje som en advarsel, kanskje for å redde noe. 

Hvor mye hadde det at du skrev bok å gjøre med Westerdals?

De skjønnlitterære delene av studiene var helt avgjørende for meg. Jeg hadde ikke vist det jeg hadde skrevet til så mange før, så medstudenters og læreres tilbakemeldinger gjorde at jeg ville skrive mer og bedre. Skolen er dessuten flink til å vise at å gi ut en bok ikke trenger være en vag idé, men en reell mulighet om man holder ut. Flere av medelevene mine leser fortsatt tekstene mine idag, så

Hvem på skolen var viktige for deg, som inspirator osv?

Bård Torgersen. For en mann! En så backende type skal du lete lenge etter. I tillegg har Thor Magnus Tangerås, Trond Høiås og alle gjesteforeleserne vi hadde vært viktige for utviklinga av skrivinga.

Du sier til Aftenposten noe om samfunnets forhold til kriser. At du ønsker at vi lærte av det. Overfører du den store historien til en mindre historie, i boken din? Hvordan blir den store historien reflektert i en mindre, psykologisk historie, evt?

Romankarakteren opplever at verden rundt henne er utenfor hennes kontroll, den nære virkeligheten, men også den store. Hva det gjør med karakterene i boka og hvordan de agerer for  å overleve i verden er for meg et bilde på hvordan vi som kollektiv kan velge å forholde oss til kriser.

Så om nominasjonen til Vesaasprisen. "Tidligere vinnere har gjentatt dette med at prisen fikk bety mye for de – og særlig fordi det er en pris man bare kan få for en av bøkene sine – den første. Hvem som enn får prisen av dere tre som er nominert – så mener Det litterære råd at dere  er de beste. Hva tenker du om det?

Jeg tenker at det er en svær klapp på skuldra, uansett om man vinner eller ei. Hvis man vinner er det klart det vil bety mye. Penger er skrivetid, og skrivetid er den mest verdifulle valutaen i mitt liv om dagen. Samtidig vil det oppleves som en forpliktelse, til å bli bedre. Det føles det forsåvidt som allerede. Aldri no hviling på laurbæra, please. Det gjelder uavhengig om man tildeles prisen eller ei. 

Hvor mye kredibilitet mener du at Det litterære råd har – som lesere og vurderere?

Jeg tror de har den kompentansen jeg tenker og håper at de har. 

Tarjei Vesaas hadde selv en tung vei til debuten. Det tok han noen manus før førsteboken kom ut. Jeg har forstått det som at du ikke hadde noen avslag før du ble antatt. Men hvor lang tid brukte du på å skrive manus, 

før du sendte det?

Jeg skrev i to år før jeg sendte til forlaget. Da hadde jeg villet skrive det så ferdig som jeg følte jeg kunne bli, og hatt andre lesere underveis.

Alt i alt: Hvordan var prosessen din med denne første boken?

Vi jobbet intensivt med boka etter at jeg hadde sendt førsteutkast. Det var en fin prosess med mange nyttige tilbakemeldinger, og jeg hadde mye kommunikasjon med redaktøren min, noe vi fortsatt har.

Hva skriver du nå?

En ny roman. 

På spørsmål om du ønsker å jobbe som forfatter, antydet du til Aftenposten at "ja", men også: "alt kan skje". Hva kan skje?

Haha. Det intervjuet du sikter til ble gjort et par uker før utgivelsen. Avisa snakka med en litt stressa dame i et kaldt hus i Paris som syntes "forfatter" var en svær tittel. Det har kanskje blitt litt mindre svært og litt mer et reelt ønske siden den gang. Jeg prøvde kanskje egentlig å si at man aldri kan ta noe for gitt. 

Hvordan tror du, itilfelle, prosessen med den neste boken blir? 

Jeg tror den blir fin og interessant og dødsvanskelig, alle tre hver dag. 

Er det noe prestasjonspress, med denne nominasjonen?

Ja! Den andre boka bør bli bra! Tror ikke jeg vinner Karl Ove Knausgårds Vanskelige Andreboks Pris.

Hvor mye betyr det for din identitet som forfatter – at du er fra Notodden? Fra Telemark?

Det har gitt meg allergiske reaksjoner på elitisme og snobberi. Telemark er østlandets vestland, det beste av to verdener.

Men hvordan endte du da opp i landet Narnia (/ Jessheim) i 2008?

Jeg kastet meg godtroende inn i skapet lik enhver naiv ungpike som ikke vet bedre. Heldigvis fant jeg veien ut av det og har aldri gått tilbake siden