Bjørnsonstipendet skal gå til en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til. Det er det litterære råd i Forfatterforeningen som utgjør juryen i samarbeid med Bjørnsonfestivalen og Bokhandlerforeningen.
— Årets stipendvinner våger å skrive om det som smerter mest i livet. Hun viser hvordan og hvorfor kompliserte relasjoner til våre nærmeste påvirker oss så sterkt, både som barn og som voksne, sier Johild Kosberg Bredin, festivalsjef for Bjørnsonfestivalen. –Det er ekstra hyggelig å kunne dele ut stipendet til en forfatter med tilknytning til Møre og Romsdal, og vi gleder oss til å presentere henne for publikum både under åpningen og på arrangementet «Ingen kjære mor» i samtale med Endre Ruset.
Sandra Lillebø (f. 1978) er født i Ålesund og bor i Bergen. Hun debuterte som forfatter i 2011 med diktsamlingen Navnet på den ensomme er frigitt. I 2016 kom hennes andre bok, diktsamlingen Alt skal skinne og blø. Tingenes tilstand er hennes første roman.
Om Bjørnsonstipendet
Stipendet tildeles en forfatter det er grunn til å knytte betydelige forventninger til og som fortrinnsvis er i etableringsfasen. Stipendet er på kr 25.000 og stipendet vil bli delt ut på åpningsarrangementet for Bjørnsonfestivalen 2021, onsdag 8.9 kl. 15.00.
Tidligere vinnere av Bjørnsonstipendet er:
Ingvild Schade(2020), Maria Navarro Skaranger(2019), Therese Tungen(2018), Marianne Clementine Håheim(2017) Tiril Broch Aakre (2016) Anna Kleiva (2015) Ida Hegazi Høyer (2014) Eivind Hofstad Evjemo (2013) Erlend O.Nøtvedt (2012) Jan Roar Leikvoll (2011) Sigmund Løvåsen (2010) Inger Bråtveit (2009) Vemund Solheim Ådland (2008) Mirjam Kristensen (2007) Gunnhild Øyehaug (2006) Endre Ruset (2005) Carl Frode Tiller (2004) Johan Harstad (2003) Mathias Faldbakken (2002 Steinar Opstad (2001) Annette Mattsson (2000) Karl Ove Knausgård (1999) Steinar Løding (1998) og Erlend Aas (1997).
Juryens begrunnelse:
Hun er født i 1978 i Ålesund og er bosatt i Bergen. I 2011 debuterte hun som
forfatter med diktsamlingen Navnet på den ensomme er frigitt. I 2016 utkom
nok en diktsamling, Alt skal skinne og blø, til svært positive kritikker. I tillegg
har Sandra Lillebø virket som journalist og kritiker, blant annet i Klassekampen
og i Morgenbladet. Det var likevel først ved utgivelsen av hennes første roman,
Tingenes tilstand i 2020 at hun fikk sitt gjennombrudd i en bredere offentlighet.
Tingenes tilstand kretser rundt relasjonen mellom en datter og hennes mor, et
forhold som har blitt spent til bristepunktet på grunn av morens schizofreni.
Det er sykdommen som er romanens omdreiningspunkt: hvordan den gjennom
hele oppveksten manifesterte seg som omsorgssvikt, ensomhet og utenforskap
for hele familien. Selv om datteren nå har blitt voksen, med egne barn, er hun
fortsatt preget av dette. Hun har et vaklende selvbilde, sporadiske
sammenbrudd og lever i evig angst for selv å bli syk. Hun var barnet som
beskyttet sin mor inntil hun, for å beskytte seg selv, ble tvunget til å slå hånden
av moren og kutte all kontakt.
Romanen har en fragmentert og episodisk karakter, den skifter raskt og
uanstrengt mellom fortid og nåtid, barndom og voksenliv. Forfatteren har en
usedvanlig evne til å finne slående formuleringer og presise bilder, uten at det
på noen måte oppleves som anstrengt eller påklistret, noe som gjør
leseopplevelsen frydefull på tross av den dystre tematikken. Allikevel er det
først og fremst forfatterens refleksjonsevne, kombinert med den personlige og
kunstneriske nødvendigheten som gjennomsyrer verket, som gjør Tingenes
tilstand så vellykket.
Sandra Lillebø skriver fordi hun må. Hun har ikke annet valg.
Samtidig er det ikke til å underslå at dette også gjør boken problematisk.
Det eksisterer knapt noe skille mellom forfatteren og romanens jeg-person.
Forfatteren legger heller ikke skjul på at romanen tar utgangspunkt i det
virkelige livet og handler om levende personer. Hun er seg bevisst at dette er
problematisk, kanskje til og med umoralsk, hun diskuterer det med seg selv –
og dermed med oss. Nettopp dette, at vi som lesere får lov til å følge en
romans tilblivelse fra innsiden, er med på å gjøre Tingenes tilstand til en
bemerkelsesverdig og viktig bok.