Aktuelt

Bokmomsen og det norske språk

Hvorfor engasjerer forfatterne seg i kampen mot bokmomsen? Hvor viktig er momsspørsmålet for norsk litteratur og norske forfattere? Da man i sin tid arbeidet med…

detnorskespråk

Hvorfor engasjerer forfatterne seg i kampen mot bokmomsen? Hvor viktig er momsspørsmålet for norsk litteratur og norske forfattere?

Da man i sin tid arbeidet med momsfritaket for bøker, begrunnet man et slikt fritak med at det "i et lite språksamfunn som det norske er sterke grunner for at det trykte ord skal være fritatt fra den omkostningsbelastning som en avgift vil bety for den trykte publikasjon".  Vi oppfatter det som lite sannsynlig at slike formuleringer, til tross for at de vektlegger det trykte ordet, hadde til hensikt å beskytte trykkerinæringen. Det er ganske klart at momsfritaket på det trykte ord hadde til hensikt å beskytte et lite språksamfunn og dets mulighet for å bevare og utvikle et levende språk. Å få dette til uten gode rammebetingelser, virker umulig.

Det er naturligvis legitimt å spørre seg om det norske språket fremdeles trenger en særskilt beskyttelse. Men i og med at finansminister Sigbjørn Johnsen i sitt brev til representantene Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen bruker så vidt mye tid på å diskutere om ikke tiden er inne for å innføre andre virkemidler, kan det virke som også finansministeren aksepterer premissene for momsfritaket, at det norske språket trenger en særskilt beskyttelse. Vi er av den bestemte oppfatning at problemstillingen rundt norsk som et lite språkområde i konkurranse med det langt større engelske, snarere blir mer aktuell med e-boka, enn mindre. Den engelskspråklige boka blir med e-boka nøyaktig like tilgjengelig som den norske. Den er bare et tastetrykk unna.

Hvorfor tror vi at momsfritak fremdeles er et så viktig virkemiddel for norsk litteratur? Hvorfor arbeider vi for eksempel ikke bare for en direkte støtte til norske forfattere gjennom økte stipendier?

I korte trekk:

1. Et momspåslag på bøker vil føre til dyrere bøker for leserne.  Vi tror at prisen på e-boka kommer til å være svært avgjørende for flere forhold; både i kampen mot ulovlige fildelere, og i konkurransen mellom norskspråklig og engelskspråklig litteratur.

  • Det er i dag ikke mulig å avgiftsbelegge utenlandske bøker ettersom kjøp av digitale tjenester (herunder e-bøker) fra leverandører hjemmehørende utenfor Norge ikke er avgiftspliktige. Svært mange stiller seg også tvilende til at det vil være mulige å gjennomføre en slik avgift noen gang, men skulle en få det til, så vil momsen allikevel falle langt mer uheldig ut for norske enn engelskspråklige bøker. En engelskspråklig bok er i utgangspunktet langt billigere enn en norskspråklig. En engelsk e-bok vil kunne koste rundt 60 kroner, mens en norsk koster 125. Ved et momspåslag vil den engelske boken koste 75 kroner og den norske 156,50 kroner. Dersom vi snakker om backlistbøker vil altså e-boka på norsk koste mer enn den norske pocketutgaven av den samme boka! Forskjellene vil slå enda sterkere ut for e-bøker som utgis samtidig med papirboka, og som naturligvis vil bli priset høyere. Og kjøperne vil etter all sannsynlighet velge bort norsk litteratur.
  • Vi tror videre at prisen på e-boka vil være helt avgjørende i kampen mot ulovlige fildelere. Dersom fildelerne opplever at den norske e-boka prises for høyt, vil det lett kunne bli brukt som et argument for å dele filene ulovlig. I en digital virkelighet handler det ikke bare om å beskytte norsk språk mot konkurransen fra større språkområder, det handler om å ta problematikken rundt ulovlig fildeling på alvor.

2. Dersom forlagene møter fildelingstrusselen ved å presse sine og våre marginer ved å legge til momsen uten å heve prisen, vil royaltygrunnlaget til forfatteren automatisk bli 25% lavere, hvilket innebærer en aksept av at forfatternes inntekter må bli lavere i et digitalt marked selv om skrivearbeidet er det samme.

3. Kunne en tenke seg at midler som frigjøres ved innføring av moms skulle gå til direkte støtte av forfattere som en form for kompensasjon for lavere royaltyinntekter? Vi tror at forfatternes andel av en eventuell tilbakeføring av moms ikke vil kunne erstatte dagens salgsvolum. Sammenhengen mellom faktisk salg og inntekt vi også bli svekket. For forfattere er det lite ønskelig at forfatterøkonomien skal være avhengig av en hypotetisk, kollektiv "momsrefusjon", som igjen vil kunne variere sterkt ut fra ulike politiske prioriteringer. Vi oppfatter heller ikke at momsfritaket er ikke for norske forfattere primært, men for det norske språket, og leserne av dette språket.

Avslutningsvis vil vi peke på at det er overraskende at man så sterkt hevder at et momsfritak for bøker vil svekke statsbudsjettets inntektsside. Bøker har så langt hatt et momsfritak, at momsfritaket videreføres selv om bøkene utgis i et nytt format, innebærer ikke en utvidelse av momsfritaket. Innføring av moms på e-bøker innebærer derimot en innsnevring av dagens fritak.

Anne Oterholm