NRK AS har Staten som eneste aksjeeier. Vedtektene til NRK er fastsatt av generalforsamlingen, som er Kulturdepartementet. Paragraf 14 av NRKs vedtekter fastslår at NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur. I underpunkt heter det blant annet at NRK skal formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og offentlige kulturinstitusjoner og skal formidle kulturarven i Norge. Denne skjønnlitterære siden av allmennkringkastermandatet har kanalen dekt gjennom programmer i TV og radio som Min ønskedikter, Poesitid, Bokprogrammet, Bok i P2 og fram til nå, Diktafon. Da det i januar ble kjent at NRK legger ned det prisbelønnede programmet, har forfattere, lesere og lyttere reagert sterkt. I en liten serie på denne siden vil vi la Diktafon-gjester fortelle om erfaringen sin fra å være profilert som poet i programmet, og få høre litt om hva det har betydd å bli formidlet i den kanalen.
Først ute er Nils Christian Moe-Repstad (f. 1972). Han debuterte som dikter på Kolon i 1996 med samlingen Nå. Siden da har han gitt ut en diktsamling omtrent annenhvert år, og kom i 2016 med det unike, ambisiøse storverket Wunderkammer (27 kataloger). Katalogene ble nominert til Brageprisen i fjor, og er i år blant de fire skjønnlitterære nominerte til Kritikerprisen.
Repstad-Moe gjorde i 2016 et bestillingsverk for Oslo internasjonale poesifestival med saksofonisten Rolf Erik Nystrøm. NRKs Annelita Meinich tok opp konserten på teip og sendte det hele, neste uten kutt, på Diktafon.
– På hvilken måte var Diktafon-sendingen viktig for å formidle ditt forfatterskap?
– Dette gjorde at denne konserten nådde ut til mange flere. Som et resultat av dette, vil samarbeidet mellom meg og Rolf Erik bli tatt vidare til andre event. Det sier noe om evnen programmet har til å formidle poesi på ulike måter, og dermed også nå ut til mange typar lyttere.
– Hva er forholdet ditt til radioprogammet?
– Diktafon har alltid vært totalt tro mot posien: det orale, opplesningen og poesien som skrift, boken og den poetiske samtalen rundt dette. Man finner hybrider uten integritet over alt, så vi må verne om spesialistene, rendyrkingen. Her er vi ved kjernen av det Diktafon gjør og det særdeles bra. Men Annelita Meinich er heller ikke redd for å la poesien finne sin form i andre sammenhenger, feks sammen med musikk men alltid på poesiens side.
– Din konsert fra OIP ble sendt i helhet på NRK. Hva synes du om den formen?
– Kun konserten, en kort intro, men uten forstyrrende forklaringer; det sier også noe om renhet, i et program som først og fremst dreier seg om den poetiske samtalen. Det er modig gjort og viser programmets evne til å formidle poesi på forskjellige måter, og dermed kanskje også nå ut til et videre spekter av lyttere, men uansett, alltid på poesiens premisser, en kompromissløshet jeg alltid har satt høyt.