Aktuelt

DnFs kontorleder Kerstin Bennett: Ti år i forfatternes tjeneste

I ti år har Kerstin Bennett vært kontorleder i Forfatterforeningen. Nylig deltok hun også i sitt tiende stipendmøte. Utad er hun kanskje usynlig – men for medlemmene er Kerstin desto viktigere.

Kerstin Bennett (54) tiltrådte som kontorleder i DnF i august 2012. Da kom hun fra 14 år i Tanum-systemet, men har opprinnelig et hovedfag i fransk fra Universitetet i Oslo.

– Har årene gått fort? 

– Ja tiden har gått fort. Samtidig har så mye endret seg både internt i sekretariatet og i det litterære landskapet rundt foreningen at jeg iblant føler det som om jeg har vært her lenger enn i 10 år.

– Hvordan har jobben din forandre seg i løpet av disse ti årene? 

– Den største endringen er nok digitaliseringen som har skjedd de siste årene. Det første styremøtet vi hadde på TEAMs ga meg mareritt, men nå er det noe vi gjør uten å reflektere stort over det, vi har funnet en form. Ellers opplever jeg også at tempoet har gått opp i alt som gjøres, folk og organisasjoner forventer svar og løsninger umiddelbart. Trolig er dette også en følge av at digitaliseringen gjør oss mer tilgjengelige.

– Hva går jobben som kontorleder ut på? 

– Når barna mine spør meg om det samme er mitt svar at min jobb er å passe på at forfattere får den hjelpen de trenger, og det synes jeg oppsummerer jobben ganske godt. Mer konkret kan jeg si at jeg er sekretær for styret, DnFs litterære råd og valgkomiteen. En stor del av min tid går naturlig nok til stipendarbeidet, i tillegg til at jeg jobber med gjennomføring av store og små oppgaver som foreningen har. Kontakt med medlemmer og alle tillitsvalgte i foreningen er en viktig og fin del av jobben min.

– Har du notert deg noen utvikling i situasjonen for norske forfattere på denne tiden?

– Det er klart at de økonomiske forholdene for forfattere er blitt tøffere, og dette avspeiles bla i økt behov for stipendmidler. Over flere år øker antall søkere til stipendene. Vi ser også at henvendelsene vi får om hjelp fra både medlemmer og ikke-medlemmer ofte går på økonomiske rettigheter. Det jeg likevel synes er imponerende er at solidaritetsånden blant norske forfattere fortsatt er tydelig og sterk.

– Er du selv glad i å lese? 

– Ja, en fin kveld er med en bok i hånden.

– Har du yndlingsforfattere eller favorittsjanger?

– Dette endres stadig, men jeg kommer ofte tilbake til lyrikken.

– Du har jobbet både med to ledere og to generalsekretærer – hvordan har samarbeidet vært? 

– Over ti år har jeg jobbet med to ledere, to generalsekretærer og to kontormedarbeidere. Sekretariatet er lite så vi er helt avhengige av å komme overens og det kan jeg trygt si er tilfelle. Det er gøy å få jobbe med engasjerte og kompetente mennesker. Jeg opplever at sekretariatet i DnF er en raus og hyggelig arbeidsplass.

– Hvordan har samarbeidet med komiteene vært? 

– Det er veldig fint å få komme så tett på de ulike komiteene som jeg får og muligheten til å få jobbe med så mange ulike og kompetente mennesker er en stor del av hvorfor jeg trives så godt i denne jobben.

– Har komite-arbeidet forandret seg de siste årene? 

– I mine år her har jeg hele tiden sett at de som jobber i komiteene tar sitt ansvar alvorlig og gjør en grundig jobb, så her er det ingen endring. Imidlertid er det en kraftig endring i hvordan jobben gjøres – igjen er det digitaliseringen jeg tenker på. Det første stipendmøtet jeg var med på var preget av papirbunker, flippover og white board – nå er det prosjektor og skjerm som gjelder. I tillegg har vi i koronaårene gjennomført to stipendmøter på Teams – det går, det også. Men det var strålende å ha et fysisk stipendmøte i år igjen.

– Hvordan er egentlig norske forfattere å forholde seg til – nå har du lov til å være dønn ærlig? 

– Norske skjønnlitterære forfattere, som jeg opplever dem, er solidariske, vennlige og dyktige. Det er utrolig gøy å få være en liten del av deres hverdag.