Aktuelt

Forfattere, oversettere og bokbransje i møte med Stortinget

Sammen med Forfatterforbundet, NBU, NO, Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen var Forfatterforeningen i dag i møte med Stortingets kulturkomité. Et av temaene var kretsløpet fra leser og veien tilbake til der det starter: hos forfatter eller oversetter.

DnF-leder Heidi Marie Kriznik holdt følgende innlegg:

I et samfunn prega av raske endringer og stor kompleksitet er det viktig at det som skapes representerer et ytringsmangfold og kommuniserer på tvers av forskjeller i samfunnet vårt.  Oversetterne og forfatternes økonomiske rammebetingelser har også noe å si for hvorvidt disse rekrutteres fra ulike samfunnslag.

De kollektive avtalene slår også positivt ut for forfattere og oversettere og ikke minst litteraturen. I dag er det en forskrift til konkurranseloven som tillater rettighetshaverne å framforhandle kollektive avtaler med utgiverne.  

Det at vi hyller det kollektive avtaleverket, betyr ikke at vi mener andelen til forfatter og oversetter er der den skal være.

En forfatter kan bruke to til ti år på å skrive ei bok. Inntekten til forfatteren må deles på disse åra. Noe som ofte fører til en lav årsinntekt. En forfatter er heller ikke sikra inntekt før en bok er antatt, og kun et fåtall forfattere vil selge i store opplag. Stipendene, fra de mindre diversestipendene til arbeidsstipendene, er viktige både for å bygge nye forfatterskap og for at etablerte forfatterskap skal kunne videreføres og utvikles. Knappe ti prosent av de som søker, innvilges stipend. Det er ingen tvil om at et litterært mangfold er viktig for leserne i en liten språknasjon som Norge, men det krever en fortsatt sterk litteratur- og kunstnerpolitikk.

Statens kunstnerstipend og vederlagsordninger som Bibliotekvederlaget er avgjørende For norsk litterært mangfold. Lov om bibliotekvederlag ble innført i 1947. Staten kompenserer og betaler forfatterne for at befolkningen skal få låne bøker gratis.  Bibliotekvederlaget er kollektivt innretta, og skal – som det står i loven – brukes til fordel  for formål som gjelder vedkommende gruppe opphavsmenn.

Ny modernisert åndsverklov trådte i kraft i 2018. Fortsatt skal noen av Stortingets anmodningsvedtak følges opp av regjeringen, som at vederlag for strømming i klasserom ikke fjernes men utredes videre. For opphaverne er åndsverkloven avgjørende med tanke på å kunne leve av eget arbeid.