Kari Brænnes kronikk «Hva skal en forfatter tjene» – som sto på trykk i Klassekampen – var utgangspunktet for gårsdagens innslag.
Dagsnytt 18-debatten fikk tittelen: «Umulig å leve som forfatter.»
Les kronikken her (bak betalingsmur):
https://klassekampen.no/utgave/2021-11-20/hva-skal-en-forfatter-tjene
DnF-leder Heidi Marie Kriznik og forfatterne Kari Brænne og Tom Egeland deltok i debatten og talte forfatternes sak. Heidi Austlid, direktør i Forleggerforeningen, representerte forleggerne.
Kari Brænne fortalte, kort oppsummert, at det tok henne fem år å skrive hennes siste roman. På den boken tjente hun 109 000. Det gir en årsinntekt på litt over tjue tusen kroner.
Brænne vektla at forfatterens andel av bokkrona måtte bli større og at det ikke var rimelig at forlaget skulle sitte igjen med så stor andel.
Tom Egeland fortalte at for en bok som koster 399 kroner, rabattert til 349, satt han igjen med rundt seksti kroner per bok (i fastprisperioden). Hvorpå programleder Espen Aas repliserte: Hvor blir det da av resten av pengene?
Heidi Austlid fra Forleggerforeningen innledet med å si at det heller ikke er fett å være forlegger. Hun nevnte pengestrømmene som går fra forlag til forfattere som betaling for strømming, men at det kun var 10 prosent av forfatterne som satt igjen med en stor andel. Austlid vektla at bøker var dyre å produsere, og understreket at det er dyrt å jobbe med bredde. Forfattere som selger svært få eksemplar av en bok, er en kostnad for forlagene.
Egeland innvendte at bøker slett ikke er så dyre å produsere nå som før i tiden. Han støttet normalkontrakten, men mente at mange av punktene i kontrakten med fordel kunne reflektere forholdene i bokbransjen i 2021 og ikke på 1960-tallet.
Kriznik vektla digitaliseringen av litteraturen som en utfordring. De rimeligere formatene – e-bøker og strømming av lydfiler – har tatt stadig større markedsandeler de siste årene. Gjennomsnittsprisene som forbrukerne betaler for å lese eller lytte til en bok har falt. Hun viste til Menonrapporten som fremhever at forleggerne får en større del av kaka i salget av de nye formatene og at for lydbøker er forleggerinntekten omkring tre fjerdedeler av utsalgsverdien.
Kriznik vektla også betydningen av den grunnleggende solidaritet mellom forfatterne som muliggjør et kollektivt avtaleverk og gjør at nivået i det hele tatt er der det er.
Forfatterne er enige om at debutanten skal ha den samme avtalen med forlaget som den bestselgende forfatteren, at lyrikeren skal ha samme avtale som krimforfatteren. Og det at de bestselgende stiller seg bak avtaleverket er helt avgjørende, vektla Kriznik.