Aktuelt

– Garantiinntekten utvikles, ikke avvikles

Garantiinntektens være eller ikke være var et sentralt tema da Kulturforum inviterte til et åpent møte på Litteraturhuset torsdag 28. januar. Bakgrunnen var en gjennomgang…

Lubna Fjell

Garantiinntektens være eller ikke være var et sentralt tema da Kulturforum inviterte til et åpent møte på Litteraturhuset torsdag 28. januar. Bakgrunnen var en gjennomgang av Løken-utvalgets forslag og levekårsundersøkelsen for kunstnere som ble gjennomført av Telemarksforskning-Bø i fjor. Statssekretær Lubna Jaffery Fjell stilte på Litteraturhuset for å informere om Kulturdepartementets videre arbeid samt motta innspill fra et knippe av kunstnerorganisasjonene.


I Kulturløftet II vil forslag fra Løken-utvalget blir vurdert opp mot arbeidsforhold som ble avdekket av undersøkelsen. Rapporten fra kunstnerundersøkelsen har vært ute på høring, og nå skal altså KD samle trådene etter svarrunden. Fjell presenterte først noen av hovedtrekkene i Løken-utvalget:

* Gjennomgang av fordelingsmekanismene i stipendutdelinger.
* Redusering av kostnadskrevende byråkrati for å frigjøre ressurser til kunstnerne.
* Armlengdes avstand mellom de politiske styresmakter og de kunstfaglige miljøene, samtidig som man har en åpenhet i beslutningsprosessene.

Det anslås at Norge har 19 000 kunstnere, noe som betyr at det har vært en kraftig vekst i kunstnerbefolkningen. Ifølge Telemarksforskning kommer kunstfotografer, billedkunstnere og kunsthåndverkere dårligst ut økonomisk, kunstfotografene med den laveste snittinntekten på kr. 62 000 i året. Skuespillerne rangerer høyest, men realveksten har ikke økt siden forrige undersøkelse i 1993.

I Kulturløftet II sprøyter man inn nye millioner kroner i 2010, og man tenker seg en ytterligere opptrapping i de neste årene. Kulturløftet er et fireårig prosjekt, altså så lenge den rødgrønne regjeringen sitter ved makten, og vil fra nå av legge hovedvekten på:

* Kunstnernes inntektsvilkår og velferd
* Forbedring av stipendsystemet
* Sikring av kunstnernes opphavsrettigheter
* Vurdering av følgende av teknologiske muligheter  

Man diskuterer en lovfesting av Kulturrådets autonomi, og en sammenslåing av stipendkomiteer, hvor Statens Kunstnerstipend skal ha ansvar for oppnevningen av medlemmer. Det foreligger et forslag om å fase ut garantiinntekten, hvor disse erstattes av arbeidsstipend. En innvending er at GI kun gjelder noen få, utvalgte kunstnere, og at systemet kan virke urettferdig i en virkelighet der antall kunstnere er blitt mangedoblet siden ordningen ble innført på 1970-tallet. Avkortningsreglene i garantiordningen gjør også at ordningen i flere sammenhenger er blitt kalt  "fattigdomsfella". 

Leder for Forfatterforeningen, Anne Oterholm, er uenig i at GI nødvendigvis er en dårlig ordning. Som en av fem kunstnerorganisasjoner holdt hun et innlegg, der hun ba om at man diskuterer hvordan GI kan gjøres til en bedre ordning. Hun understreket behovet for langsiktig tenkning, og da er etter hennes mening avvikling av GI en dårlig løsning.

– Vi trenger mangfold, de svakhetene som hefter ved garantiinntekten kan utbedres. GI må utvikles, ikke avvikles.  

Oterholm stilte seg også skeptisk til sammenslåingen av stipendkomiteer for å spare ressurser. Ifølge Oterholm kan en vanskelig se for seg en mindre ressurskrevende komité som samtidig er fullt oppdatert, har faglig kompetanse og den nødvendige armlengdens avstand til politikken som kreves fra KDs og kunstfeltets side.

Ledere for andre kunstnerorganisasjoner og kunstnere som tok ordet i salen, tok også sterkt til orde for å beholde garantiinntekten, og viste til at endringer i avkortningsreglene kan styrke ordningen. En billedkunstner kunne blant annet fortelle om et arbeidsliv uten verken stipendordninger eller fødselspermisjoner, og at hun først fikk lån da hun kunne vise til en garantiinntekt.

Til tross for at "kunstnerbestanden" har økt, og man trenger flere effektive arbeidsstipend, er det ikke sikkert en strømlinjeforming av dagens stipendkomiteer og -ordninger er veien å gå. Dialogen er i gang, og den må fortsette, dersom målet om bedre vilkår for kunstnere og ressursfrigjøring skal nås. Enn så lenge ligger bunnlinjen for en forfatter eller kunstner uansett langt under en industriarbeider eller barnehageassistent.

Astrid Nordang