Aktuelt

Gjenbruk av litterær tekst i digitale læremidler

Noen ganger blir skjønnlitterære forfattere spurt om noveller, dikt eller utdrag av romaner kan bli gjenbrukt i digitale læreverk. I samarbeide med DnF har advokatene til NFFO og NBU laget en sjekkliste som det er viktig at du leser før du signerer kontrakt med et forlag.

Fra nettsiden til våre gode kolleger i NBU har vi sakset denne sjekklisten:

Læreverk finnes ikke lenger bare i papirform. De tilbys nå også som e-bøker i digitale skolebibliotek eller på digitale læringsplattformer. Både hele verk og utdrag tilgjengeliggjøres digitalt.

Digitale læremidler, herunder digitale skolebibliotek og læringsplattformer, omfattes ikke av gjeldende normalkontrakter. Det forutsettes særskilt tillatelse fra forfatter for at forlaget kan bruke skjønnlitteratur og allmenn sakprosa i digitale læremidler, og forlaget må betale for bruken.

De litterære foreningene, herunder NBU, jobber for å få på plass normalkontrakter for dette markedet, men frem til de er på plass, skjer forhandlingene om vilkår individuelt.

Her er en sjekkliste over punkter som kontrakten du får av forlaget, bør dekke.

  1. Hva omfatter kontrakten?

Skal hele verket brukes, eller tekstutdrag? På hvilke plattformer skal teksten brukes, og skal den brukes i en eller flere moduler i et læreverk? Skal teksten gjøres fritt tilgjengelig eller brukes i en lukket løsning med pålogging e.l. eller kjøp av enkeltlisenser?

Vi anbefaler:

Det må gå klart frem hva kontrakten omfatter, og plattformen skal tydelig defineres. Rettighetsoverdragelsen må spesifiseres og tydelig avgrenses.

Det bør spesifiseres at rettighetene til teksten er ikke-eksklusiv, slik at forfatter ikke hindres fra å bruke teksten til andre formål.

Kontrakten bør ikke dekke flere formater eller annen utnyttelse av teksten enn bruk i digitale læremidler. Annen utnyttelse må kreve ny avtale.

Forlaget kan eventuelt få en opsjon på utvidelse av kontrakten til å gjelde nye, egeneide digitale læringsplattformer, forutsatt at utløsning av opsjonen krever nye avklaringer og ny betaling.

Det bør presiseres at avtalen ikke innebærer at forlagets opsjon til utgivelse av verket i digital utgivelse etter Normalkontrakten anses utnyttet:

For skjønnlitteratur kan det henvises til Normalkontraktens punkt 1.1 nr. 4.

For sakprosa kan det henvises til Normalkontraktens punkt G-5.4, jf. G-5.2 bokstav c.

Det bør presiseres at vilkår som senere fremforhandles mellom Den norske Forleggerforening og de litterære foreningene skal erstatte kontrakten, i den grad det er til gagn for forfatter.

  1. Skal teksten bearbeides?

Skal teksten sammenstilles med annen tekst eller andre verk? Skal teksten kunne bearbeides? Forfatteren har enerett til å foreta endringer i sitt verk, og bearbeidelse krever tillatelse fra forfatter.

Vi anbefaler:

Kontrakten bør spesifisere at utvelgelse av utdrag og eventuell bearbeidelse skal skje i samråd med forfatter.

Forfatter bør tilbys å gjøre eventuelle bearbeidelser når det er hensiktsmessig, og forlaget plikter å ta hensyn til saklige innvendinger fra forfatteren mot endringer foretatt av andre.
Som utgangspunkt bør det bare tillates tekniske tilpasninger o.l. eller endringer som er nødvendige for å tilfredsstille krav til universell utforming.

Forfatter bør kunne kreve godt synlige opplysninger om at forfatterens verk er bearbeidet av andre.

  1. Royalty eller engangsvederlag?

Normalkontraktene i bokbransjen innebærer at forfatter får royalty av salgsinntekter. Dette mener vi bør være utgangspunktet, men vi ser at det kan være en vanskelig betalingsmodell i de digitale læremidlene. Forlagene tilbyr ofte et engangsvederlag for tilgjengeliggjøring på den digitale plattformen. Det kan være greit, men i så fall anbefaler vi å følge disse punktene:

Retten til å utnytte teksten er tidsbegrenset, og forfatter bør aldri gi fra seg evigvarende rettigheter til bruk av teksten i digitale læremidler.

Lisensperioden som engangsvederlaget dekker, er 3 år, og maksimalt 5 år.

Ny lisensperiode må være betinget av at forlaget betaler nytt vederlag.

Dersom det åpnes for automatisk forlengelse av lisensen, må kontrakten ha en bestemmelse om rett til oppsigelse og ikke sjeldnere enn årlig.

  1. Hvordan er vederlaget beregnet?

Forfatter har krav på rimelig vederlag for den digitale utnyttelsen. Det innebærer at vederlaget må vurderes med hensyn til utnyttelsen av teksten, herunder hvor mange som får tilgang, hvor omfattende bruken er, hvor stor del av verket som utnyttes, hvor lang lisensen er mv.

Vi anbefaler:

Be om konkret begrunnelse for hvordan vederlaget er beregnet.

Vederlaget skal gå uavkortet til forfatter, eventuelt deles med illustratør der illustrasjoner også benyttes.

Bruk på flere plattformer (for eksempel tilgjengeliggjøring av hele verket i digitalt skolebibliotek og bruk av utdrag i digitale læringsplattformer) bør utløse høyere vederlag.
Forlagene opererer i dag med ulike satser, og vi opplever at honoreringen varierer i stor grad. I flere tilfeller ser vi at den digitale bruken kommer med «på kjøpet», for eksempel i tillegg til papirutgivelsen av en antologi. Det bør stilles krav til at forlagene betaler rimelig og godt for den digitale utnyttelsen, særlig fordi digitaliseringen i skolene utvikler seg i rekordfart. Det er vanskelig for de litterære foreningene å komme med felles anbefalinger rundt satser på nåværende tidspunkt. Husk uansett at det alltid er mulig å forhandle på prisen så lenge det per i dag er full avtalefrihet.

  1. Omfatter kontrakten bruk av innlest tekst (lyd)?

Noen forlag ønsker å bruke allerede innspilt lydbok, eller spille inn teksten i lydformat og tilgjengeliggjøre dette i læremiddelet. Tenk nøye over om du vil tillate dette og i hvilket omfang, og vær oppmerksom på at tilgjengeliggjøring av innspilt lydbok kan konkurrere med inntektene du får fra strømmetjenestene (Storytel, Fabel o.l.). For eksempel kan det være greit å tillate innspilt lydbok for å ivareta tilgangen for synshemmede, men begrense bruken til dette formålet.

Vi anbefaler:

Bruk av eksisterende lydbok eller innspilling av lyd skal alltid honoreres. Be om begrunnelse for utregning av vederlaget.

Kontrakten bør presisere at forlagets førsterett i Normalkontrakten ikke utløses ved innspilling av lyd:

For skjønnlitteratur kan det vises til Normalkontraktens punkt 1.1 nr. 6.

For sakprosa kan det vises til Normalkontraktens punkt G-5.4, jf. G-5.2 bokstav d.

Obs!
Tipsene på denne siden er tilpasset situasjonen der forlaget som tilbyr kontrakten er samme forlag som har utgitt verket i bokform, altså forlaget som har utgiverrettigheter i verket, og som du har inngått normalkontrakt med. Blir du kontaktet av et annet forlag om bruk av tekst og/eller lyd i læremidler, må du huske å avklare rettigheter som eventuelt ligger hos hovedforlaget.

Hvis noe fortsatt er uklart, så kontakt administrasjonen i DnF: post@forfatterforeningen.no.