Hvordan var din vei inn i forfatterskapet?
At jeg er skjønnlitterær oversetter, har stor betydning for at jeg er blitt forfatter. Det har gjort at jeg har skjønt mye om hvordan jeg kan omgjøre mitt eget indre trykk og meddelelsesbehov til tekst. Før jeg skal oversette bok, leser jeg den som en alminnelig leser. Og når jeg så oversetter den, forstår jeg hvordan teksten er blitt som er blitt. Det er det mye læring og inspirasjon i. Aller mest er jeg nok preget av å ha oversatt mange bøker av amerikanske Elizabeth Strout. Og så var det en åpenbaring for meg å oversette Alice Munro. Jeg hadde lest mye av henne på forhånd, og syntes jeg kjente forfatterskapet, men mens jeg oversatte, oppdaget jeg for alvor hvordan ørsmå språklige nyanser kan ha en veldig effekt. Som for eksempel et plutselig, men sømløst skifte i verbtid midt i et avsnitt.
Hvilket forhold har du til å stryke tekst?
Jeg elsker å stryke tekst, og bruker vel så mye tid på det som på å skrive den. Som oversetter har jeg fryktelig ofte lyst til å stryke i tekstene jeg jobber med, men det kan jeg jo ikke. Det er en fryd å kunne bestemme alt selv når det er jeg som er forfatteren, og jeg bestemmer ofte at ord og setninger må bort. Det gir gjerne en større kraft til det som blir stående igjen.
Leser du andre forfattere når du skriver?
Jeg leser alltid, og verken oppsøker eller unnviker bestemte bøker i forbindelse med egen skriving. Jeg er en glupsk leser av skjønnlitteratur, og prøver å veksle mellom å lese oversatte bøker og bøker som er skrevet av norske forfattere. Denne vekslingen bidrar til å holde mitt eget norske språk i bevegelse. Og så leser jeg bøker på dansk og engelsk, som er språkene jeg oversetter fra. Lesingen min har i mange år vært preget av at jeg har hatt ulike forlagsjobber, men ellers er jeg drevet av lyst og nysgjerrighet når jeg velger bøker. Aller best liker jeg kanskje å lese bøker som jeg snubler over via noen omveier, så de blir en slags hemmelighet jeg har.
Hvilke forventninger har du til medlemskap i Forfatterforeningen?
Jeg gleder meg til å få anledning til å delta i fagpolitiske diskusjoner med forfatterkollegaer og ha en stemme når det tas beslutninger om hvordan foreningen skal jobbe for litteraturens og forfatternes beste. Forfatterforeningen er sentral aktør i det norske litterære økosystemet, et system jeg har et brennende hjerte for og vil bidra til å opprettholde og forbedre som best jeg kan.