Partene i Google-forliket har fått frist til 9. november med å levere inn et revidert forslag til forliksavtale som tar hensyn til de vektigste innvendingene mot forliket, bl.a. Googles monopolposisjon hva gjelder tilgjengliggjøring av orphan works (åndsverk uten kjent opphavsmann) og forholdet til utenlandske rettighetshavere. Høringen som opprinnelig skulle ha funnet sted 7. oktober, er utsatt på ubestemt tid, skriver New York Times.
Den opprinnelige avtalen ble framforhandlet mellom Google og representanter for forfatterforeningen, Authors Guild, og forleggerforeningen, Association of American Publishers. Siden 2004 har Google skannet inn millioner av bøker i nordamerikanske biblioteker og gjort dem tilgjengelige på internett. Forfatterne og forleggerne har ment at dette var brudd på opphavsretten og stevnet derfor Google. Forliket innebærer at Google både betaler for bøker som er skannet – og for framtidig bruk/salg av disse bøkene. Det er også lagt opp til en deling av eventuelle annonseinntekter på slike nettsider. Forliket gir Google rett til å digitalisere bøker og gjøre deler av disse gratis.
Advokat Michael J. Boni, som representerer forfatterne, uttalte 7. oktober at partene håper på en siste høring på den reviderte avtalen i slutten av desember eller primo januar. Flere, deriblant Pamela Samuelson, ekspert på internett og copyright ved Berkeley-universitetet og leder for en studentgruppe som har protestert på avtalen, tviler på om man kan finne en løsning med en så kort tidsfrist.
"Det er vanskelig å tro at man vil kunne forandre så mye at det vil svare på alle seriøse innvendinger mot avtalen," sier hun i en e-post til avisa.
Også her hjemme har Google-forliket møtt motstand. Mange har reagert på at Google har skannet bøker uten tillatelse fra forfattere og forlag, og at rettighetshaverne aktivt må reservere seg dersom de ikke ønsker å delta i forliket. Både Forfatterforeningen, NFF og Forleggerforeningen har uttrykt skepsi, og mener at Google har brutt det opphavsrettslige prinsippet om å spørre rettighetshaverne først.