Kommentar

Høyt spill fra Forleggerforeningen

«Denne saken er viktig fordi det handler om hvilken andel forfatteren skal sitte igjen med av bokkrona,» skriver styret i DnF i et innlegg i Klassekampen.
Styret i Forfatterforeningen har igjen bedt om et møte med styret i Forleggerforeningen for å få rydda opp.

Styret i Den norske Forfatterforening: Heidi Marie Kriznik, Amalie Kasin Lerstang, Sandra Lillebø, Jens M Johansson, Ingvild Holvik, Mathias R. Samuelsen, Bjørn Vatne, Endre Ruset

Samme hvor mye direktør Heidi Austlid ynder å si at vi er på samme lag, har Forleggerforeningen i møter med oss sagt én ting og gjort noe helt annet. 

Gjennom hele forrige uke har flere medier forsøkt å få direktør i Forleggerforeningen, Heidi Austlid, i tale, bl.a i Dagsnytt 18 på NRK. Det har ikke Austlid ønsket. Lørdag fikk hun derimot et innlegg på trykk i Klassekampen, som det ikke er mulig å tolke som noe annet enn forsøk på omskriving av virkeligheten.

Denne saken er viktig fordi det handler om hvilken andel forfatteren skal sitte igjen med av bokkrona. Etter realisasjons-saken, der forlag hadde gitt flere forfattere for lav royalty, krevde vi en avklaring på hvilket rom normalkontrakten gir forleggerne for å ta ned forfatters royalty. Når dette var avklart skulle vi forhandle. Dette var et løp Forfatterforeningen, Norske Barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) og Forfatterforbundet (FF) var enige om. Dette løpet forlot Forfatterforbundet.

Det er forståelig at direktør i Forleggerforeningen forsøker å få dette til å handle om hvem som sa hva når, men det er Forleggerforeningen som må svare for hvordan de hadde tenkt å forene de to løpene. Et løp med Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Forfatterforeningen som handla om ulikt syn på når forfatters royalty kan tas ned, en prosess som skulle gå over i forhandling om dagens normalkontrakt, og det andre løpet med Forfatterforbundet der de forhandlet om normalkontrakten.

Da vi fikk vite at FF og Forleggerforeningen hadde hatt et oppstartsmøte, tok vi kontakt og adresserte vår uro rundt konsekvensen av to normalkontrakter. Vi ba Forleggerforeningen redegjøre for hva de tenkte om å ha to prosesser gående parallelt. Forleggerforeningen forsikra oss om at de kun hadde hatt et oppstartsmøte. Reelle forhandlinger skulle ikke påbegynnes før i september, og skulle selvfølgelig være samlet.

Forfatterforeningen var klare for å forhandle etter at vi i september landa vi en definisjon av realisasjon som innskrenker muligheten til å sette ned forfatters royalty. Forleggerforeningen inviterte oss da til “å ta en prat om muligheten for en ny normalkontrakt”. Først i dette møtet får vi vite at Forleggerforeningen har forhandlet med FF, og at de har landa et dokument Forfatterforeningen kan få ved å kontakte FF.

I et påfølgende møte nå i november uttrykte Forleggerforeningen ovenfor styret i Forfatterforeningen at de skulle rydde opp i det de selv omtalte som en rotete prosess og uklar kommunikasjon internt og eksternt. Igjen ble vi forsikra om at det skulle forhandles felles. Nok en gang tok vi feil i vår tiltro til en redelig prosess.

Få dager etter får vi vite, ikke av Forleggerforeningen, men av andre, at det var avtalt nytt forhandlingsmøte mellom Forleggerforeningens forhandlingsutvalg og FF. Vi ba om en bekreftelse på at det er blitt ordna opp slik det ble avtalt. Denne bekreftelsen får vi dessverre ikke.

            Forleggerforeningen har hatt utallige anledninger til å rydde opp i dette før saken nådde media. Hadde dialogen Austlid selv snakker så varmt for vært redelig, ville vi ikke vært der vi er i dag.

Faktum er at Forleggerforeningen valgte å gå i forhandlinger med en part, og ikke var ærlige om dette i møter med oss. Det er det Austlid forsøker å dekke over.

Styret i Forfatterforeningen har igjen bedt om et møte med styret i Forleggerforeningen for å få rydda opp på det nivået som situasjonen krever.