Om en ukes tid har DnF årsmøte. Da deles Tarjei Vesaas Debutantpris ut. Den går til Anne Helene Guddal, Lerstang, Amalie Kasin Lerstang eller Maria Kjos Fonn. I ukene fram til offentliggjørelsen, har vi presentert de nominerte forfatterne – og bøkene – på denne nettsiden. Vi fikk vite at Maria Kjos Fonn bare var seks år da hun hadde sin første tekst "antatt": Et leserbrev til Aftenposten, og at Amalie Kasin Lerstang allerede har begynt på andreboka. En roman, den, som Europa. Diktsamlingen Også det uforsonlige finnes er den tredje boken, og kommer fra en, for mange, kjent figur i litterær offenlighet: Anne Helene Guddal. Hun vokste opp i Troms, men har bodd i Bergen i det meste av det voksne livet sitt. Hun er stipendiat på institutt for Allmenn Litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Du kan lese et dikt fra boken hennes her, og få vite med om hva hun tenker om litteratur:
Mange kjenner deg som flereårig redaksjonsmedlem i tidsskriftet Vagant. Du har blant annet lest, antatt, redigert, oversatt og anmeldt tekster. Kan du si noe om sammenhengen mellom det sakprosaiske om – arbeidet hos Vagant, og din egen poetiske praksis?
Det er litt vanskelig for meg å snakke om miljøer, da jeg ikke har identifisert meg noe særlig med et bestemt litteraturmiljø, selv om det kanskje blir mer naturlig etterhvert. Men Vagant-redaksjonen har betydd mye for meg, å være del av et stadig pågående arbeid med tekst i alle varianter er motiverende og lærerikt; det gir gode perspektiver både på egen skriving og lesepraksis. Skjønnlitterært er det vanskelig å peke på noe utenforliggende som har bestemt hvordan jeg jobber med diktene, selv om jeg selvfølgelig preges av det som skjer rundt meg.
Nå er det midlertid din tur til å gi ut en bok som andre plukker opp og skriver om. Aftenposten brukte begrepet "klarsynt depresjon". Mange beskriver depresjon som en slags "blindhet". En orientering omkring seg selv. Hvordan skrive klarsynt om noe som er i mørke? Forfattere som Sarah Kane og Beate Grimsrud har skrevet klart om psykose. Hva er din tilnærming til utfordringen?
Jeg synes egentlig at Aftenpostens "klarsynt depresjon" er ganske treffende, men det beror jo på hvordan du forstår depresjon: som en diagnose (det er jeg mindre interessert i) eller en eksistensiell erfaring som finner gjenklang i kunsten, og som gir deg et bestemt blikk på verden og deg selv. Kunsten nærmer seg det språkløse, og er kanskje nettopp derfor det stedet der lammende tilstander kan italesettes. Jeg tror ikke man er blind i depresjonen og ihvertfall ikke i psykosen, der alle inntrykk tas inn og intensiveres: selv mørket man befinner seg i gnistrer. Å skrive fra det syke kan handle om å finne et perspektiv som er fordreid, men likevel i berøring med en virkelighet som kanskje kommer enda nærmere. Jeg tror på dette, i min egen skriving.
Hvilke forfattere leser du, og kan være inspirert av?
De forfatterne jeg leser gang på gang, er med meg også når jeg skriver, om enn ikke bevisst. For eksempel Tor Ulven, som jeg leser på nytt nå, etter ti års avholdenhet. Marguerite Duras. De siste ukene har jeg endelig fått kjennskap til Gunvor Hofmos diktning. Göran Sonnevi, for hans menneskelighet. Bertolt Brecht og Georg Johannesen: to språk som skapt for hverandre.
Hvilke tema enagsjerer deg?
Av alt jeg skriver om og leser, er det holocaust som har dannet bakgrunn for de fleste tekster jeg har skrevet, enten det er anmeldelser eller essays eller akademisk. Jeg skriver avhandling i litteraturvitenskap om holocaust i samtidslitteraturen, så jeg er i berøring med dette stoffet nesten hver dag.
På isolatet slår tida som hjerteslag i veggene, pumper blodet til ingen nytte,
lyden av et helikopter kommer nærmere,
jeg siger ned på madrassen.Jeg vil ikke samarbeide,
jeg får lov til å ta et bad,
en kopp kaffe med melk og sukker,
tre sigaretter og et glass vann til å slokke dem i.De venter på at jeg skal reise meg igjen,
men jeg sier at alle dyr er utrøstelige av natur, og da finner jeg endelig et skrik som bærer.(Fra Også det uforsonlige finnes, s. 62)
Du har vært i berøring med mye litteratur, og mange kanaler og tekster om litteratur. På 00-tallet var du i redaksjonen til Prosopopeia. Dette er mastergradstudentenes litteraturtidsskrift. Men så har du – skal vi si – avansert – til Vagant. Hva tenker du om hva de ulike formene for tidsskrifter har for rolle i formidlingen av litteratur og ideer?
Prosopopeia må jeg innrømme at jeg sjelden leser, selv om jeg vet at det er iherdige og oppegående folk som står bak, men jeg er generelt dårlig på å følge med på tidsskrift (pinlig nok, siden jeg selv sitter i en tidsskriftsredaksjon). Det var fint å være med i Prosopopeia, vi ga ut noen gode tekster, og vi hadde det veldig hyggelig, med vellykkede slippefester, husker jeg.