For to uker siden mottok !les NBU prisen 2013 for sitt arbeid med lesefremmende tiltak og formidling av litteratur til barn og unge..
– Gratulerer, Vibeke Røgler!
– Takk, det var stor stas å få en pris! Alltid kjekt å få bekreftelse på at man gjør noe riktig, som blir lagt merke til der ute, svarer hun.
– Hvem hadde først ideen til !les?
– Ideen kom på siste halvdel av 1990-tallet fra daværende kulturminister Åse Klevland i samarbeid med forfattere, bokhandlere og forlag. I 1997 ble Aksjon Leselyst satt i gang av sentrale aktører i bransjen på bakgrunn av undersøkelser om ungdoms lesevaner. Undersøkelsene viste en nedgang i lesing blant 11-16 åringer på 40 %. Åse Klevland, Kristenn Einarsson og William Nygaard var blant flere som gikk i bresjen for å etablere en paraplyorganisasjon som kunne sette i gang og koordinere landsomfattende lesefremmende tiltak for barn og unge. De første prosjektlederne for denne aksjonen var Mads Nygaard, Morten Harry Olsen, Mette Helfjord og Pauline Munch Eriksen. Det første konkrete tiltaket var Aksjon tXt og ble gjennomført i oktober 1998. I samarbeid med nettstedet tXt.no ble det gjennomført en landsomfattende skrivestafett. I 2001 ble det opprettet en foreninge, da som Foreningen !les. Gjennom lesefremmende tiltak, spesielt fra regjeringen Bondevik II og strategien ”Gi rom for lesing” og regjeringen Stoltenberg II sin videresatsing på lesing og litteratur, har vi hatt en viktig og synlig rolle som nasjonal aktør.
– Hva er de viktigste grunnene til at dere fortsatt holder på, så lenge etterpå?
– Foreningen !les er en liten, men fleksibel organisasjon som stadig utvikler sin egen måte å jobbe på, og som stadig får et større ansvarsområde. Det ser vi på som en tillitserklæring for den jobben vi gjør. Siden starten har oppmerksomheten rundt lesing og litteratur økt betraktelig. Gjennom hele utdanningsløpet, fra barnehager til den videregående skolen, er det et skarpere fokus på lesing og litteratur nå enn tidligere. Samtidslitteratur suppleres i større grad med klassikere i skoleverket, og lesing i alle fag er noe skolene jobber mer aktivt med. I tillegg har fokuset på lesing og litteratur blitt viktig på helsestasjoner, fritidsarenaer for barn og unge, i arbeidslivet og på gamlehjem. Vi ser også at barne- og ungdomslitteraturen får mer oppmerksomhet og blir mer og mer anerkjent. Dessuten utvikles formidlingsrollen og det skapes nye arenaer for å koble leser og tekst. Foreningen !les har blitt en sentral aktør på feltet og er i dag en av de fremste aktørene på formidling til barn og unge, spesielt ungdom. Grunnen til at vi fortsatt holder på, og kommer til å gjøre det i uoverskuelig fremtid, er at utvikling av leseferdigheter og økt engasjement for lesing og litteratur ikke er noe man blir ferdig med. Det er et kontinuerlig arbeid som må videreutvikles gjennom langsiktig arbeid, vilje fra myndighetene og tett samarbeid mellom forskjellige organisasjoner, foreningen og andre. Samtidig trenger ungdomslitteraturen enda mer oppmerksomhet og derfor er det viktig at det finnes en aktør som jobber aktivt og målbevisst for å heve statusen og synligheten. Lesefeltet er også stadig i endring, så en aktør som Foreningen !les vil alltid ha en sentral og viktig rolle, tror jeg. Hovedtendensen i internasjonale tester er at det er fremgang å spore i norske barn og ungdoms lesing. Sverige, som ikke har en aktør slik som Foreningen !les, opplever nedgang. Kanskje har det en sammenheng?
– Hva mener du er de tre viktigste tingene dere driver med?
– Alle våre tiltak er viktige på hver sin måte, om det er i eller utenfor skolen og bibliotekene, men skal jeg oppsummere verdien av det vi gjør, så vil jeg si det er at vi gjør litteratur og formidling tilgjengelig for unge lesere uavhengig av kjønn, bosted eller bakgrunn som leser. I dette ligger det å legge til rette for at samtidslitteraturen når ut til lesere og formidlere, ta leserne og litteraturen på alvor, og utfordre og inkludere leserne og formidlerne.
– Og så – til den hele beskrivelsen: Hva gjør Foreningen !les?
– Foreningen !les er en landsdekkende og sentral formidler av norsk og oversatt samtidslitteratur innen ulike sjangre til Norges befolkning generelt og barn og unge spesielt. Hovedmålgruppa vår er ungdom og vi gjennomfører årlig ulike kjernetiltak og løpende prosjekter. Blant våre kjernetiltak er tXt-aksjonen, Faktafyk og Uprisen – årets ungdomsbok i ungdomsskolen og Rein tekst og Ungdommens kritikerpris i den videregående skolen.
tXt og Rein tekst innebærer antologier som gir elever smakebiter på samtidstekster og er en god anledning til å vise frem bredden i litteraturen. Utdragene skal friste elevene til videre lesing. Aksjonene gir også lærere og bibliotekarer en glimrende mulighet til å jobbe med samtidslitteratur i klasserommene og på bibliotekene. I fjor lanserte vi også Faktafyk i ungdomsskolen, et sakprosamagasin med artikler, intervjuer, bokutdrag og mye annet. Innholdet er skrevet av ungdom selv og av andre mer profesjonelle skribenter og fagpersoner. Første nummer hadde et opplag på hele 135 000. Nytt nummer kommer i januar 2014.
I Uprisen bestemmer ungdom i alle ledd. De leser og skriver anmeldelser av samtlige norske ungdomsbøker utgitt inneværende år og publiserer dem på foreningenles.no. For å sikre at alle utgivelser blir anmeldt har vi hvert år 15-20 anmelderklasser spredt over hele Norge. I fjor ble det for eksempel skrevet 640 anmeldelser. Det synes vi er fantastisk og sier litt om drivet og motivasjonen som finnes blant ungdom til å lese og skrive om litteratur. Basert på anmeldelsene velger en ungdomsjury ut de fem beste bøkene. Deretter leser syv juryklasser fra syv ulike fylker de fem nominerte bøkene. Underveis i leseperioden får de besøk av profesjonelle kritikere som veileder elevene i kritisk lesing. Under Litteraturfestivalen på Lillehammer møtes representanter fra klassene til et storjurymøte og diskuterer seg frem til en vinner. Vinneren kåres under et storstilt arrangement som en del av festivalprogrammet med alle juryklassene, forfattere, forlagsfolk og media til stede. Her kan du se en film om Uprisen fra årets utdeling: http://foreningenles.no/film-om-uprisen
I Ungdommens kritikerpris velger en jury av profesjonelle kritikere ut de åtte beste voksenbøkene. Syv juryklasser velges ut til å lese bøkene i løpet av fire måneder. Dette er litt av en jobb, men vi ser at det fungerer. Vi tror det fungerer fordi vi tror på ungdommen som lesere. Vi gir dem et mandat; hvilken av disse åtte bøkene er best? Og de tar utfordringen på alvor. Klassen får underveis i leseperioden besøk av profesjonelle kritikere og veiledning i måter å lese kritisk på. I februar/mars møtes representanter fra klassene til et storjurymøte i Oslo og diskuterer seg frem til en vinner. Disse møtene er utrolig inspirerende. Klassene kjemper for sine favoritter og diskuterer norsk samtidslitteratur på et svært høyt nivå. Årets vinner ble for eksempel ”Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet” av Eivind Hofstad Evjemo, en 500 siders bok om en gjennomsnittlig norsk kommune og menneskene som lever sine liv der. I juryens begrunnelse ble det blant annet sagt at ”dette er en bok du kan låse inn i et skap, hente frem om mange, mange år og lese på nytt. Den gir et bilde av samfunnet i dag. Den er et portrett av oss, hvordan vi er som folk, hvordan vi har det, at vi av og til ikke gidder bry oss. Den får oss til å stille spørsmålet: Skal vi la det være slik, eller skal vi gjøre noe med det?” Utdelingen er på Litteraturhuset i Oslo i begynnelsen av mars med juryklassene, forfattere, forlagsfolk, kunnskapsministeren og media til stede. Etter utdelingen får elevene møte forfatterne og stille dem spørsmål direkte. Disse møtene er et av høydepunktene under prisutdelingen for både elever og forfattere.
Så, i tXt og Rein tekst ønsker vi å vise frem bredden av utgivelser innen både ungdoms- og voksenlitteratur, gi de unge leserne triggere som gjør at de får lyst til å lese mer. Uprisen – årets ungdomsbok og Ungdommens kritikerpris, er derimot ikke leselystprosjekter, men litteraturpriser. Priser som har blitt anerkjente i den litterære norske offentligheten. Gjennom prisarbeidet blir elevene utfordret til å mene noe om bøkene. Vi vil de skal lese kritisk, og ikke nødvendigvis riktig. Ungdom er kompromissløs i sine tilbakemeldinger og tar ikke hensyn til noe annet enn om de likte boka eller ikke. Det er kvaliteten som teller, ikke forfatterens navn eller målform. Kort fortalt kan du si at tXt og Rein tekst er vår breddeidrett og Uprisen og Ungdommens kritikerpris vår toppidrett. Felles for dem begge er at de skaper engasjement for lesing og økt interesse for norsk samtidslitteratur.
Apropos idrett, så jobber vi også med formidling på andre arenaer enn skolen og biblioteket, deriblant idrettsarenaen. Vi gjennomførte Idrett og lesing fra 2006 til 2008 og har nå et prosjekt gående som heter Hat trick – litteratur, formidling og fotball. Tanken er å flytte litteratur og formidling ut av bibliotekene og inn på idrettsungdoms fritidsarena. Fotball er den desidert største idretten blant barn og unge. Det ligger derfor et stort potensial i å formidle litteratur via denne arenaen. Alle breddelag som blir med i prosjektet får sin egen bokbag som en start på sitt eget garderobebibliotek. De får sin egen leseagent, det vil si en bibliotekar som med jevne mellomrom kommer på besøk til laget for å formidle litteratur. Prosjektet kobler lokale idrettslag med bibliotek, og er også et viktig bidrag i utviklingen av formidlingsrollen og synliggjøring av bibliotekenes rolle og funksjon i nærmiljøet. Et ledd i prosjektet er også å fremheve lesende forbilder fra toppfotballen. Det gjør vi blant annet ved å tilby landslag og topplag bokbager slik at de har litteratur tilgjengelig i forbindelse med treninger, kamper, reiser o.l. Samtidig ønsker vi å bevisstgjøre dem på å snakke positivt om lesing og bruke lesing aktivt som et verktøy i avkoblings- og forberedelsesfaser. Vi lager også for tiden korte filmsnutter hvor toppspillere snakker om sitt forhold til lesing. Dette er inspirert etter et lignende i prosjekt i Premier League i England. Og så er vi selvsagt glade for at den nye treneren for herrelandslaget, Per Mathias Høgmo, er glad i lesing og opptatt av at poesi skal være en naturlig del av landslagets kampforberedelser.
Vi arrangerer NM i poesislam, som er en konkurranse som befinner seg i krysningspunket mellom poesiopplesning, hip-hop-battle, teatersport og stand-up. Deltakerne bedømmes både på bakgrunn av teksten de fremfører og måten de fremfører den på. I samarbeid med lokale aktører, fortrinnsvis litteraturfestivaler, gjennomføres det delfinaler rundt omkring i Norge. Vinnerne møtes til finale i Oslo i slutten av november hvert år. Årets finale er på Caféteatret fredag 22. november.
Fra 2009-2011 gjennomførte vi Les for meg, pappa!, som kort fortalt gikk ut på å motivere foreldre, primært fedre, til mer høytlesing sammen med barna. Vi brukte bibliotekarer som leseagenter inn mot foreldremøter for å snakke om verdien av høytlesing, tips til hvordan høytlesingssituasjoner kan skapes og gjennomføres, og hvilken litteratur som kan egne seg. Vi laget blant annet en antologi med utdrag fra høytlesingsbøker som ble delt ut i et opplag på 60 000. Dette prosjektet har blitt videreført lokalt av flere bibliotek.
I 2012 og 2013 har vi sammen med Nasjonalbiblioteket og fylkesbibliotekene arrangert formidlingskurs for bibliotekarer. Dette har vært en kjempefin opplevelse for oss, det å få møte alle de dedikerte og dyktige formidlerne rundt om i landet som jo er viktige bidragsytere i praksis i våre prosjekter.
Dessuten holder vi foredrag for ulike oppdragsgivere om vår måte å tenke og jobbe med litteratur og formidling på til ulike målgrupper, og vi blir ofte kontaktet av media som kilde på saker angående lesing og litteratur. Vi tok selv initiativ til et leserår i 2005 og var sammen med Leser søker bok og Norsk Forfattersentrum en sentral aktør under Leseåret 2010.
Så vil jeg legge til at i alle våre prosjekter foreligger det et tett og godt samarbeid med skoleverket, biblioteksektoren og ulike aktører i litteratur- og formidlingsbransjen. Jeg tror det at det finnes så mange gode krefter på litteraturområdet i Norge, gjør at mange av lesestrategiene de siste ti årene ser ut til å ha en positiv effekt.
– Hvorfor er styremedlemmene i Foreningen !les lederne i andre organisasjoner i bransjen?
– Det er fordi Foreningen !les er en medlemsorganisasjon som er eid av aktører i bransjen. Vi har 32 medlemmer fordelt på hele næringskjeden innenfor bokverdenen. Vi har et stort styre, der styrerepresentantene alltid har blitt plukket fra toppen i de ulike medlemsorganisasjonene. Vi har en relativt flat struktur i administrasjonen med en daglig leder og prosjektledere fordelt på ulike prosjekter. Samtidig er vi en liten organisasjon hvor alle jobber på kryss og tvers av kjernetiltak og egne prosjekter. Organisasjonen er administrasjonsstyrt, de ansatte deltar også på styremøter for å orientere om sine prosjekter og få innspill fra styremedlemmene.
– Hva er styrets oppgaver?
– Styrets oppgave er å ivareta interessene til Foreningen !les og ved behov gi tilbakemeldinger på organiseringen av administrasjonen, budsjett og hvordan tiltak og prosjekter forløper. Styret skal godkjenne handlings- og strategiske planer, og sikre at disse blir fulgt opp av administrasjonen.
– Dere har en stor aktivitet. Kan du si noe mer om hvordan dere får det til å gå rundt?
– Vi er som nevnt en medlemsorganisasjon støttet av ulike aktører i den norske bok- og formidlingsbransjen. I tillegg får vi støtte over statsbudsjettet via Kulturrådet. Vi har også siden 2003 fått tilskudd fra Utdanningsdirektoratet via ulike lesestrategiplaner i skolen. Vi står ellers fritt til å søke om midler til mindre prosjekter fra Kulturrådet og til større fra stiftelser o.l. Vi har imidlertid ingen sponsorer og ettersom vi i størst grad jobber inn mot skolen unngår vi samarbeid med kommersielle aktører.
Gjennom tiltak som Gi rom for lesing fra 2003 og Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratets Lesestrategi 2010-2014, har Foreningen !les vært, og er, en sentral aktør i formidlingen av samtidslitteratur og satsing på leselyst i ungdomsskolen og den videregående skolen. For å opprettholde og videreutvikle disse tiltakene, er Foreningen !les avhengig av kontinuitet og at det satses langsiktig. Derfor bekymrer det oss at det ikke foreligger noen videre satsing på leselyst i grunnskolen etter 2014. Det finnes ingen raske løsninger på å utvikle gode ferdigheter i lesing og interesse for litteratur. Den sikreste oppskriften for å lykkes er målretta tiltak, tett samarbeid mellom ulike aktører og langvarige prosjekter. Flere av våre tiltak er forenlig med slike målsettinger og skaper forutsigbarhet for lærernes arbeid med å stimulere til økt engasjement og interesse for lesing og litteratur. Vi skulle gjerne ha fått økt grunnstøtten vår for å sikre mer forutsigbare rammer for videre drift og utvikling av kjernetiltak og prosjekter.