Aktuelt

Hvor ble det av litteraturmangfoldet i NRK?

Forfatterforeningen etterlyser en bredere dekning av litteratur i NRKs sendeflater. Det skriver Heidi Marie Kriznik og Amalie Kasin Lerstang i et innlegg i Aftenposten.

Av Heidi Marie Kriznik, leder i Den norske Forfatterforening, og Amalie Kasin Lerstang, nestleder i Den norske Forfatterforening

Denne uka behandler Kringkastingsrådet klagen fra Norsk komponistforening som omhandler NRKs manglende dekning av bredden i musikkfeltet. Den norske Forfatterforening etterlyser også en bredere dekning av litteratur i NRKs sendeflater.

«Vi trenger poesien for å ikke glemme at vi er mennesker på jorden», sa NRK-programleder Annelita Meinich da hun ble tildelt prisen Wergelands Åre i 2014, for sitt arbeid med poesiprogrammet Diktafon på P2. Tre år seinere ble litteraturprogrammene Diktafon og Verdt å lese kuttet fra NRKs sendeflater. Samme sommer la NRK ned podkast-serien Kritikerne, der NRKs fire faste litteraturkritikere anmeldte nye bøker. Kort tid etter oppsto poesiprogrammet Ordet fanger, men også dette ble avsluttet i 2018.

Nisjeprogrammene for litteratur har forsvunnet fullstendig fra statskanalens sendeflater. I dag er det bare Åpen bok på P2 som kun er viet litteraturen, i én time hver fredag.

Når litteraturprogram avsluttes, har det vært fulgt av lovnader fra ulike kulturredaktører i NRK om at nye programflater skal erstatte det vi mistet, og at fordypning ikke skal gå på bekostning av program med større bredde. Men i praksis er det nettopp det som skjer.

NRK-plakaten vedtatt av Stortinget definerer statens krav til NRKs virksomhet. Det er ikke vanskelig å finne punkter i plakaten der kanalen svikter sitt samfunnsoppdrag på litteraturfeltet. I § 17 forsikres det om at kanalen skal ivareta “en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og kulturinstitusjoner”. Men hvordan ivaretas for eksempel poesien?

I de såkalte flytradio-programmene som har overtatt stadig større deler av kulturdekningen, formidles verken litteraturfeltets bredde eller dybde. P2 har fått kritikk i flere medier for det Morgenbladet kaller et “anbefalingstyranni”. I stedet for en grundig kulturdekning som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen, består flytradioen for det meste av koselig prat og anbefalinger av serier fra strømmegiganter med enorme markedsføringsapparater i ryggen. Kulturdekningen reduseres til vurderinger om hvorvidt kulturuttrykkene som dekkes av samtlige andre medier var “kjempebra” eller “spennende”. I en slik logikk taper litteraturen generelt, og poesien spesielt, fordi det krever både tid og kunnskap å formidle den til seeren eller lytteren, og å skape engasjerende samtaler rundt litteratur. Resultatet er at poesien nærmest ikke diskuteres i NRKs programflater. Poesien har allerede liten plass i offentligheten. I stedet for å bøte på dette, skjer det i NRK en ensretting av kulturstoffet, stikk i strid med hva NRK er pålagt som sin oppgave. Også NRK må ta hensyn til at folk i utgangspunktet ønsker seg og trenger å oppleve det mangfoldet og de refleksjonene som den varierte kunsten og skjønnlitteraturen kan gi.

Uansett utfall på klagen fra Norsk komponistforening, er kritikken om at NRK svikter i sitt kulturelle oppdrag som rikskringkaster, noe NRK bør ta på alvor, både innen musikkfeltet og sitt arbeid med kulturstoff generelt. Om så ikke for å minne oss på at vi er mennesker på jorda, så i alle fall for å ta ansvar for de forpliktelsene som ligger til mandatet som Norges statskanal.