Kommentar

I dag starter voldgifts-behandlingen om bibliotek-vederlaget

I dag starter voldgiftsbehandlingen i striden rundt fordelingen av bibliotekvederlaget. I lederbrevet for mai redegjør DnF-leder Heidi Marie Kriznik om bakgrunnen.

Av Heidi Marie Kriznik

Kjære forfattere

I dag 3. mai starter voldgiftsbehandlingen som skal avgjøre hvordan fordelingen av bibliotekvederlaget vil bli. Formelt gjelder fordelingen i alle de tre avtale-årene, 2019, 2020 og 2021, men avgjørelsen vil med stor sannsynlighet være av betydning for videre og fremtidige fordelinger.

Bibliotekvederlaget har spilt og spiller en uvurderlig rolle for Forfatterforeningen og foreningens arbeid for å styrke rammevilkårene for skriving av ny litteratur. Enda viktigere er bibliotekvederlaget for de skjønnlitterære forfatternes tilgang til stipender. Siden bibliotekvederlaget for denne gruppen forfattere er langt større enn vederlag generert gjennom Kopinor og Norwaco, er disse midlene svært viktige for at det skal skrives ny skjønnlitteratur. De skjønnlitterære stipendene kommer stort sett fra bibliotekvederlaget eller Statens kunstnerstipend som forvaltes gjennom Kulturrådet.

Bibliotekvederlagsordningen ble oppretta i 1947 og er en ordning med formål å kompensere forfattere og andre rettighetshavere for at staten stiller verkene deres gratis til rådighet i de offentlige bibliotekene, og slik berøver forfatterne mulige inntekter. Staten betaler forfatterne for at befolkningen skal få låne bøker gratis. Bibliotekvederlag gis som et årlig vederlag som staten (ved Kulturdepartementet) betaler for verk utgitt her i landet som lånes i offentlige bibliotek. Tidligere fulgte vederlaget antall fysiske eksemplarer i bibliotekenes samlinger, mens det i den nye ordningen vedtatt i 2019 følger bestanden av unike verk tilgjengelig for utlån.

Da ordningen ble oppretta var det bare skjønnlitterære forfattere og oversettere som var berettiget til vederlag. I dag omfatter vederlaget 28 kunstnerorganisasjoner, som for eksempel komponister, billedkunstnere, journalister.

Den 4. februar 2019 ble Forfatterforbundet (FF), etter forbundets søknad, godkjent som forhandlingsberettiget organisasjon til bibliotekvederlaget av kulturdepartementet. Forfatterforbundet fremmet deretter et krav mot Norsk Forfatter- og Oversetterfond (NFOF) om en egen andel. NFOF består av Forfatterforeningen (DnF), Dramatikerforbundet (NDF), Oversetterforeningen (NO) og Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU)). Så begynte forhandlingene om fordelingen mellom NFOF og Forfatterforbundet. Som mange sikkert har fått med seg var det ikke mulig å komme til noen enighet. Heller ikke den påfølgende meklingen førte fram.

Vil du lese mer om bakgrunnen for at saken endte i voldgift, så finner du mer informasjon her:

Utgangspunktet for voldgiftssaken er kravet fra Dramatikerforbundet, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, og Oversetterforeningen som består i at de mener at Forfatterforeningen skal avstå mer av bibliotekvederlaget til Forfatterforbundet enn det som ble foreslått etter mekling. Selv vil de tre organisasjonene beholde en større andel enn foreslått. Hovedkravet fra de tre saksøkerne er at de tre foreningene de representerer skal beholde 60 % av den skjønnlitterære potten, mens Forfatterforbundet og Forfatterforeningen skal ha 40 % som de seg imellom skal bli enige om fordelingen av.

De tre dommerne som vil utgjøre voldgiften er høyesterettsdommer Kine E. Steinsvik, professor Ole Andreas Rognstad, og advokat Are Stenvik (leder). 

Anne Marie Sejersted, fra advokatfirmaet Kvale & Co. , er prosessfullmektig for Forfatterforeningen, og har med seg rettshjelper og advokat Alexander Daae. Forfatterforeningens Mette Møller er med som ressurs og partsrepresentant.

Voldgiftsbehandlingen vil gå over tre dager. Avgjørelse er forventet å foreligge i slutten av mai, begynnelsen av juni. Forfatterforeningen er godt forberedt og vil naturligvis forsvare sin nåværende andel av bibliotekvederlaget.