I vond tro, Bendik Wold?

Forfatter Per Petterson skrev en kronikk i Aftenposten der han ytra seg i solidaritet med kunstnerdemokratiet. Hva gjør Klassekampen? De lar kulturredaktør Bendik Wold bruke…

klassekampen

Forfatter Per Petterson skrev en kronikk i Aftenposten der han ytra seg i solidaritet med kunstnerdemokratiet. Hva gjør Klassekampen? De lar kulturredaktør Bendik Wold bruke lederplassen til å skrive både ironisk og nedlatende overfor Petterson, og det i en sak som hele kunstnerpopulasjonen er opptatt av. Wold kan umulig ha oppfatta riktig hva kulturminister Hellelands endringer i stipendforvaltningen dreier seg om. Da må jeg spørre meg hva Klassekampen vil med dette?

I to måneder har Forfatterforeningen, alene og sammen med Kunstnernettverket som representerer 20 kunstnerorganisasjoner, kjempa mot de foreslåtte endringene i stipendforvaltningen. Endringene dukka opp i et lite avsnitt i statsbudsjettet, selv om de ikke berørte noen budsjettmessige sider. Wold fremstiller disse endringene som en «problematisering» av ordningen. Der tar han feil. For endringen er av prinsipiell art og vil få alvorlige konsekvenser for kunstnerne og hvordan tildeling av kunstnerstipend gjøres. Det vil svekke kunstfaglige vurderinger og flytte mer utøvende makt til departement og politisk ledelse. Når endringene først er gjort vil det være fritt fram for kommende ministre å oppnevne hvem de vil til komiteene, også ikke-kunstnere. Hvordan kan Wold fremstille det som en problematisering?

unnamed_0.jpg

Wold skriver at forslaget til kulturminister Helleland «ble hamret gjennom i Stortingets kulturkomité». Det er også feil. Forslaget hadde et knapt flertall i kulturkomiteen. Ap, SV, og Sp støtta kunstnerne i retten til å velge hvem som skal sitte i stipendkomiteene, at vurderingene skal være hos de som kjenner feltet best, kunstnerne. Og en kan jo spørre seg om V og KrF som har støtta kunstnerne i andre prinsipielle saker og vært avgjørende i de budsjettmessige forhandlingene rundt lønnsreformen for stipendene, nå har bytta bort denne saken som ikke skulle ha vært en del av budsjettet for noe annet?

I Wolds fremstilling utelates viktige premisser, og det er særlig alvorlig når temaet heller ikke har vært dekka i særlig grad i avisa. Når Wold bruker løsrevne setninger fra Petterson i en slik fremstilling og endringene gis så redusert betydning, som at det bare skulle dreie seg om at noen problematiserte dagens stipendforvaltning, blir det å ironisere over kronikkforfatteren. Petterson skriver i sin kronikk at det «må være lov å bli opprørt når det nå fra høyt hold kommer påstander om kameraderi, elitisme, smaksdommere, bukken som passer havresekken, mangel på transparens osv., fordi det i lang, lang tid har vært praksis og enighet om at forfatterne sjøl vurderer, innstiller, og til dels (når det er egne midler, og ikke statens) bevilger stipend. Når disse påstandene blir gjentatt ofte nok, er det lett for mange å forestille seg at det er noe skurkaktig disse forfatterne driver med, enda ingen egentlig veit noen ting. Hva er det som er skurkaktig?»

Har Wold gått på Hellelands skurkefremstilling? Og med det gjort Petterson, som skreiv en kronikk om tilliten til dagens ordning, til skurken i fortellinga? Det er i så fall drøyt.

I rapporten «Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014» kommer det frem at hele 83 % av de spurte kunstnerne ikke ser noen positiv effekt av at kunstnerorganisasjonene mister innflytelser på stipendtildelinger. Telemarksforskning fra 2013 viste dessuten at stipend tildeles uavhengig av organisasjonstilknytning. Dagens system har stor grad av legitimitet. Likevel skal endringer av stipendstrukturen gjennomføres uten dialog med kunstnerne.  

Det er kunstnernes fagforeninger som har arbeida for kunstnernes kår med kollektive ordninger og for en fri kunst, mens politikken fra toppen, fra kulturminister Helleland, er med på å svekke foreningene og undergrave kunstnerdemokratiet.

Klassekampen er selvfølgelig fri til å skrive hva som helst. Også på lederplass. Men lederen er viktig og forventes å speile avisas syn, så da er det ikke til å unngå at jeg spør om det vi-et Wold lener seg på, er Klassekampens, omtalt som venstresidas avis, sitt syn?

Hvis det er tilfelle, så deler Klassekampen Hellelands prosjekt med å svekke kunstnernes fagforeninger. Og ærlig talt, den så jeg ikke komme.