iDikt

Først var det en "soppbok» – applikasjon som fikk "alle» til å ta med seg sin iPhone og sykle ut i marka etter kantareller. I…

Først var det en "soppbok» – applikasjon som fikk "alle» til å ta med seg sin iPhone og sykle ut i marka etter kantareller. I går lanserte Gyldendal lyrikk-applikasjonen sin, hvor man kan lese "dagens dikt" fra Kolon og Gyldendal. Vil dette spre dikt over Norge, som soppsporer i lufta? Kanskje! I følge forlaget Gyldendals hjemmeside, får brukerne et dikt, gratis, hver dag i et år. Forfatterne, på sin side, får en distribusjon av – og oppmerksomhet rundt poesi, som man ikke har sett i norsk litterær offentlighet før. Gjennom telefonen kan brukeren dele diktene over facebook, et sosialt medium som mange bruker. En vinn-vinn-situasjon, eller hva? Vi snakker med Harald Ofstad Fougner fra Gyldendal, som har satt opp applikasjonen:

– Hei Harald Fougner! Jeg vil gjerne snakke med deg om poesiapplikasjonen som Gyldendal har satt opp. Men først: Hvem er du, som jobber med dette?

– Jeg er "redaktør for digitale medier" i Gyldendal Litteratur og det vil si at jeg er ansvarlig for de digitale utgivelsene innenfor skjønnlitteratur og generell litteratur. Gyldendal begynte med å lansere en serie reiseguider for iPhone i januar og så en soppapplikasjon i august, som så vidt vi vet var den første som var egenutviklede applikasjonen gitt ut av et forlag i Norge. Nå kommer altså vår lyrikkapplikasjon og vi kommer nok til å utgi nye applikasjoner ganske jevnlig innenfor de fleste av GL´s (Gyldendal Litteratur, red anm) utgivelsesområder. Annet enn ordbøkene som har kommet fra Kunnskapsforlaget, og noen oversatte barne-applikasjoner fra Egmont har jeg ikke fått med meg noen andre norske forlag som har laget noe. Lyrikkapplikasjonen som så vidt jeg kan forstå er den første av sitt kaliber i Norge er bare en enkel applikasjon som tilgjengeliggjør et nytt dikt hver dag.

– Hvordan velger dere ut diktene for denne applikasjonen?

– Disse diktene er valgt ut av norskredaksjonen og datoen diktene vises på er for de aller fleste av diktene ikke tilfeldig (altså avhengig av sesong og spesielle datoer). Blant disse diktene er både klassiske og samtidige dikt fra GL og Kolon, alle godkjent av lyrikerne. Det følger også med en biografi, en mulighet for å dele leseopplevelsen (men av rettighetsgrunner ikke diktet) på Facebook og en link til å kjøpe diktet. Dette er jo en markedsføringssapplikasjon, men kanskje enda viktigere er det et forsøk på å se om denne typen teknologisk plattform kan hjelpe til å gjøre lyrikk til en del av folks hverdag, det er vel det som er vår egentlige ambisjon med dette.

– Hva gjør lyrikk egnet for denne typen publisering?

– Lyrikkens korte, umiddelbare form låner seg jo i hvert fall tilsynelatende godt til denne typen mobil plattform. Dette er jo et eksperiment og vi er jo spente på om den vil få noe oppslutning, vår hypotese er at det finnes mange som ønsker å ha et forhold til lyrikken, men som trenger en god inngang. Det er det vi håper denne applikasjonen kan være.

Vi har også noen andre konkrete tanker om lyrikk og nye plattformer, men siden dette er ideer som vi ikke vet om blir realisert har jeg lyst til å vente litt før vi snakker om dette. Vi prøver hele tiden å modne denne typen produksjon og tankegang hos oss, men det er jo ganske nytt det hele, og "markedet" er også i konstant utvikling.

– Hvordan blir poetene betalt?

– De blir ikke betalt. Vi har innhentet tillatelse fra samtlige lyrikere til å bruke dikt fra hver av deres samlinger som finnes i trykk, og nettopp fordi dette er en slags markedsføring, har vi begrenset oss til maksimum fem dikt fra hver samling i trykk, og også forutsatt at hvert av dagens dikt skal kunne åpne for kjøp.

Kommer dere til å velge dikt av "døde poeter" også, som en kanskje ikke trenger å betale?

– Vet du, siden vi føler at det er riktig å begrense oss til et lite antall dikt fra hver samling i salg, trenger vi faktisk flere dikt enn det vi har tilgjengelig fra levende poeter. Når det er sagt, tenker vi også at det er antageligvis er en fin ting å kombinere samtidslyrikk med det vi kanskje kan kalle poetiske klassikere eller ”schlägere”. Vekten ligger imidlertid på samtidspoesien.