Kvart år sidan eg vart kjent med Odd W. Surén har han sendt meg eit dokument med juleunderhaldning og -alvor. Det kom som e-post til meg og andre kjente av han nokre dagar før jul. I 2011 gav Surén også ut boka Juletull. I samband med boka fortelte han også historia til juletullet:
Det tok til som tullete julekort på 1980-talet, og desse var på si side inspirert av noko eg og Tormod Haugland gjorde på gymnaset, me stod for juleunderhaldninga ved avslutningsfesten før jul kvart år, og hadde noko me kalla Diktforum, eller eigentleg Dikjtforum, der eg heitte Dritleiv Gøra og Tormod var Syprian Smuss. Sidan vart det altså julekort, og julebrev, som regel med idiotiske, liksomreligiøse dikt på arkaisk nynorsk. Så, då eg fekk epost, byrja tulletekstane å verta meir omfattande, med prosatekstar i tillegg til rimversa.
Då eg spurde om lov til å publisere årets juletull, sa redaktøren for det heile dette:
– Då må det truleg bli bidrag frå eitt av to nye namn i Juletull og Røytedalen, Sune Anda, som har skrive den erotiske fabelen Multemus, eller sogneprest Per Leporten, som er litt meir oppteken av fotballaget Brann enn han vil vedgå.
De er dermed åtvara, og veit å halde auga for alle dei mindreårige som jamnleg les Forfatterforeningens nettstad.
Utdrag frå
Den eneste sannhet
Den viseste visdom
Og … æææh …
Mye mer.
Med andre ord
Det ekvilibristiske
Det fantasilatoriske
Det flabbergastofenomenalistiske
JULETULL 2016
Ved
Overtoppsjefsgeneralpresidentpaveredacteur
Og sjette varamann til valgkomiteen i borettslaget
Odd W. Surén I
Ny sogneprest i Røytedalen!
Det er med glede vi kan ønske nok en ny sogneprest velkommen til Røytedalen, med håp om at han vil vise seg å være litt mer utholdende og, om man så må si, liturgisk korrekt enn enkelte av sine forgjengere. Og det tror vi sannelig at han er. Hans navn er Per Leporten, han kommer fra Bergen og er grandnevø av en av innbyggerne i Røytedalen, forhenværende eksbergenser og pensjonert pensjonist Lyder Falsen Fløen, som gledet vårt tidsskrift med et gjennomtenkt leserbrev for et år siden. Fløen forklarer slektsskapet slik: «Per er sønn av min datters kusines søster». Pastor Per Leporten har ellers meddelt oss at han først og fremst er opptatt av de kristne kjerneverdier, og at han dernest er en smule interessert i Sportsklubben Brann, og de mange Brann-sangene, men på en sunn og god måte, for man skal jo elske alle like mye, bare heie bittelitt mer på de absolutte favorittene. Og så interesserer han seg ørlite grann for norrøn litteratur. Men, presiserer han i en skriftlig henvendelse: «For meg kommer ikke Jesus bare på førsteplass, men på de ti første, i formasjonen 4-4-2! Og med Gud selv i mål!» Ja, Juletull må virkelig si at dette lyder lovende, og vi har uten å nøle tatt inn noen korte salmer Pastor Per Leporten har sendt oss, til oppbyggelse og ruelse. Hva nå ruelse måtte være. God, kristen fornøyelse, kjære lesere!
Små salmer og vers i ulike stilarter, tilegnet Jesus
Av og ved Pastor Per Leporten
Den som leder an i striden
Stort er krigernes tall
Få er høvdinger i navnet
Færre enn få i gavnet
Der mange mener
Blir lite gjort
Og mindre enn minst
Det gode
Mindre enda
Det rette
Og ingenting hender fort.
Én høvding skal hæren ha
Én konge skal kronen bære
Én for forsvar, den samme for rov
Én og den samme for liv og lære
Én skal bygge vårt rike ved lov
Hans navn er
Vadim Demidov!
Heia Gud!
Gud, Gud, Gud, Gud, la meg fortællæ,
om Gud, Gud, Gud, Gud, Gud,
Gud, Gud, Gud, Gud, og madam Fællæ,
hans brud, brud, brud, brud, brud.
Bæggæ var klædd i sin finæste skrud,
Gud sin forlovar det va’ Birger Ruud.
Sammen de brøt alle Bibelens bud
In the nude!
Den ene du skylder alt
Når julen kommer, men du er alene,
da sender du en takk til Ham, den ene,
den reneste av rene
mot Ham du skylder alt,
han som sto da andre falt,
med takk og bønn du sender Ham en hilsen,
jeg tenker selvsagt på Lars Arne Nilsen!
For han trenar Brann,
Å gu, for en mann,
Han tok oss fra bunnen,
Ga sølvsmak i munnen,
Han sa: Det går an
Å bli go’ med Brann,
Derfor hevar vi pilsen,
Og vi sændar en hilsæn,
Te Lars Arne Nilsen!
Å gu, for en mann!
Vi har vandret i dødsskyggens dal
Mørk var Mjøndalen
Dypt var fallet.
Glør lå glemt under aske.
Men vind vendte
og bauner brant.
Ild vokste
og Brann vant.
Blankt skinner sølv
i Bjørgvin.
Julens budskap
Vi folder våre hender små
ved Jesu fødselsdag
og ønsker oss at alt må gå
til topps for dem vi heier på,
ja, verdens beste lag.
Og det e jo Brann,
det går ikkje an
å heie på andre i Norges land.
Rop i glede og sorg
fra smau og fra Torg:
la det gå te pisæs med Rosenborg!
Multemus!!!
En hyllest til livet ved juletider
Av vitalist og erotiker
Sune Anda
(Sune Anda er et nytt bekjentskap for lesere av Juletull, muligens fordi han ikke har eksistert tidligere. Han er Røytedalens store, nye poet, en vitalist som ikke helt har fått den anerkjennelsen han selv mener han fortjener. Enhver likhet mellom ham og personer fra den norske offentligheten er for øvrig absolutt tilsiktet)
Min hingst, min hingst, min kjøttkjepphest, se, den jager i dine fuktige skoger, den stanger i din frodige, våte mose, den pløyer din bløte jord, en påle drives i deg og fyller deg opp, ikke gjennom hjertet, men gjennom din multefrukt, og dine multesaftbekker renner nedover de frodige seljelår, de smidige bjørkelegger, fra ditt dampende, veldige fruktlegeme, din nektarkilde, svulmende av stjernevarme og ild, og ditt blod, din hjertesevje løper som vårbekker under din myke hud, og din bløte buk folder seg tung over mine lender, din varme flommer het og søt over meg, mens dine fløtehvite meloner knoppet med dyprøde kirsebær duver og bever og plasker utover oss begge, mens mine never lik eikerøtter synker i den fete muld som er dine skjelvende skinker! Å, denne marsipanhud, som mandelolje mot fingrene, fet av det rike overskudd av varme fra solens kjerne, men hva er dette, rømmer du fra meg, ja, du sæterrømmer, men jeg lettrømmer etter, jeg skuer din ende, din diss-ende, din dissende ende, og jeg ser julen, du er julen, løp ikke fra meg, jul, la meg innhente deg, for jeg kjenner deg, og jeg elsker deg, det er julen jeg ser, julen jeg gjenkjenner, den rike julen, i alt denne overveldende frodighet, i dette fete kjøtt, i denne myke varme, slik er julen, det er årets feteste stykke, den møreste steken, det tykkeste spekket, det rikeste, det beste, spart til den tiden da solen ikke når oss med sine stråler, men ved de bevarte minner om dem, ved strålenes avkom og renters rente, den samlede kraft av solens arbeid og velsignelse, den rike avling, de gule multer, den tykke krem, ja, solens krem, men ikke i deg, ikke ved deg, ikke ennå, nei, vent, og kom, min blomst, min multe, for jeg har det du behøver, o, multemus, min myke bolle, min prinsessepudding og dronninggelé, nei, bare dette, min multe, min gigantiske multe, fra den hemmelige myr i juleskogen, dette skogens reneste gull, gjemt og spart til julen, å, min saftige, sydende multemus, bi litt, vent, ikke løp, ta meg imot, for se hva min tryllestav lager, min pulserende stavmikser tryller solens minne og regnets avling og vindens virke og insektenes iherdige strev, den tryller fuglenes flukt og havets pumpende dyrs arbeid, de myriader av plankton som løfter og senker klodens varme fostervann, som blander natten med dagen, min stavmikser tryller deres arbeid, og stormenes styrke og planetens planer og galaksens gravitasjon, tryller det om til krem, kom, min multe, min multemus, min søte gullpudding med dine små korn av bitre erfaringer, dine frø av viten skjult i din gledes gylne fett, for se, jeg har ikke samlet min julekraft, mitt overskytende solsukker i bløte puter under huden, nei, det strømmer fra mine lender, det er den søte vin i mine tunge rotfrukter som blandes til fet krem ved tryllestavens utspring, åååå, kom, la meg sprøyte min krem, min stavmiksers tykke, rike krem over deg, i deg, på deg, og vi skal sammen bli det edleste universet har frembrakt, eksistensens essens, all gledes mål og utgangspunkt, vi skal bli multekrem!