Aktuelt

Kampen om kulturkronene

Kulturminister Helleland unnlot i sitt første budsjettforslag å følge opp resultater og anbefalinger i fjorårets kunstnerøkonomiutredning.  Leder i Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen, var da også kritisk…

stortinget_foto_andreas_haldorsen_wikipedia

Kulturminister Helleland unnlot i sitt første budsjettforslag å følge opp resultater og anbefalinger i fjorårets kunstnerøkonomiutredning. 

Leder i Forfatterforeningen, Sigmund Løvåsen, var da også kritisk til budsjettforslaget: – De skjønnlitterære forfatternes medianinntekt fra sitt kunstneriske virke gikk ned med over 40 000 kroner fra 2006 til 2013. Utredningen kom med mange gode forslag til tiltak, men budsjettforslaget har ingen merkbar oppfølging av dette, sa han da budsjettet ble lagt frem. 

  • Les saken i sin helhet her: http://www.forfatterforeningen.no/artikkel/statsbudsjettet-kunstnerokonomien-glemt#.WCrBuebhBhE

Her er opposisjonens forslag: 

ARBEIDERPARTIET: 

I sitt alternative budsjett foreslår AP 20 millioner mer til kunstnerstipender, 15 mill. til litteraturformål under Kulturfondet og 4 mill. mer til Norsk Forfattersentrum sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

– Det trengs et skikkelig løft for kunstneres levekår, og dette er vårt løfte om en satsing på kunstnerøkonomi når vi igjen kommer til makten , sier kulturpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Anette Trettebergstuen, til Forfatterforeningens nettsted.

Kunstnernettverket og mange enkeltorganisasjoner har de siste åra arbeidet for en lønnsreform for kunstnerstipendene. Målsettingen har vært å løfte et arbeidsstipend opp til 50 % av ei gjennomsnittlig norsk heltidsårslønn og at stipendene deretter skal justeres i tråd med lønnsveksten for statsansatte. Regjeringen foreslår nå en realnedgang for stipendene.  Venstre og Krf sikra i fjor høst at første trinn i reformen kunne finne sted. I juni fremma Anette Trettebergstuen (AP), Geir Jørgen Bekkevold (Krf) og Trine Skei Grande (V) et representantforslag som tok til orde for å gjennomføre en kunstnerøkonomireform. 

– Det er svært gledelig at alle tre partier nå følger opp vedtaket og foreslår betydelige økninger i kunstnerstipendene, sier Sigmund Løvåsen, leder i Forfatterforeningen.

Forfatterforeningen har de siste åra arbeidet for en økning av Kulturfondets litteraturbudsjett, blant annet for å styrke innkjøpsordningene. Ordningene bidrar til bedre forfatterøkonomi, større utgivelsesbredde fra forlagene og oppdaterte boksamlinger på folkebibliotekene. Et effektivt og presist virkemiddel for å bedre forfatternes økonomiske situasjon, er å øke bevilgningene til forfattervederlag for bøker i innkjøpsordningene. I tillegg vil en økning i Kulturfondets litteraturbudsjett kunne gå til formidlingstiltak, videreutvikling av Kulturrådets e-bokinnkjøp og sikring av driftsstøtte til bl.a. Foreningen !les.

-Vi trenger en skikkelig litteraturpolitikk, et skikkelig løft! Sammen med styrking av de budsjettmessige virkemidlene vil Ap innføre nullmoms på ebøker og legge frem en ny boklov når vi får makt til det, sier Anette Trettebergstuen (AP).

– Innkjøpsordningene er en grunnpilar i den norske litteraturpolitikken. Regjeringen foreslår å trappe ned utviklingen av norsk samtidslitteratur. Det er godt å se at flere andre partier heller ønsker å bygge forfatterskap og legge til rette for nyskaping, sier Sigmund Løvåsen.

Norsk Forfattersentrum er en organisasjon som formidler og organiserer forfatterbesøk, opplesninger, foredragsserier, turneer i Den kulturelle skolesekken mm. Arbeiderpartiet foreslår nå å øke bevilgningene til Forfattersentrum i tråd med det Forfattersentrum og Forfatterforeningen har bedt om, altså 4,5 millioner økning fra regjeringens budsjettforslag.

– Forfatterforeningen er opptatt av at litteratur ikke bare skal skrives, men også formidles og nå ut til leserne. Forfattersentrum har stor økning i aktivitet, uten at statlig tilskudd har gått opp. Økte bevilgninger til formidling bør være prioritert hos de som er opptatt av at forfattere og andre kunstnere skal tjene penger på det de skaper, sier Sigmund Løvåsen.

For andre kunstfelt foreslår Arbeiderpartiet blant annet betydelige økninger til visuell kunst, kunstnerassistentordning, utstillingshonorar og Skuespiller- og danseralliansen.

VENSTRE

I Venstres alternative budsjett foreslår de 10 millioner mer til kunstnerstipend, 15 mill. til Kulturfondet (5 til litteratur), 3 mill. til Forfattersentrum og 20 mill. til bibliotek. 

Kunstnernettverket og mange enkeltorganisasjoner har de siste åra jobbet for en lønnsreform for kunstnerstipendene. Målsettingen har vært å løfte arbeidsstipendene opp til 50 % av en gjennomsnittlig heltidsårslønn, og at stipendene deretter skal justeres i tråd med lønnsvekst for statstilsatte.

I fjor høst fikk Venstre og Krf gjennomslag for første trinn i reformen, noe som ga en økning på 20 000 kroner for hver mottaker av arbeidsstipend. Nå går altså både Venstre og Krf inn for å gjennomføre trinn to i reformen.

Regjeringen foreslo en minimal økning til stipend, så lite at det ikke vil dekke opp for pris- og lønnsvekst. Det samme gjorde de for budsjettpostene under Norsk kulturfond. Venstre foreslår en økning til Kulturfondet på 15 millioner kroner, der 5 millioner skal gå til litteraturformål. Dette kan gå til økning i vederlag til forfattare fra innkjøpsordningene.

Venstre foreslår også flere tiltak for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonforetak som vil komme forfattare og andre kunstnere til gode. De går inn for minstefradrag  og styrking av sykelønnsordninger for selvstendig næringsdrivende.

KRISTELIG FOLKEPARTI

I fjor fikk Krf og Venstre gjennomslag i budsjettforhandlingene om første trinn i en lønnsreform for kunstnerstipendene. I sitt alternative budsjett går Krf inn for trinn to med en økning på 8 millioner kroner.

Kunstnernettverket og mange enkeltorganisasjoner har de siste åra arbeidet for en lønnsreform for kunstnerstipendene. Målsettingen har vært å løfte et arbeidsstipend opp til 50 % av ei gjennomsnittlig norsk heltidsårslønn og at stipendene deretter skal justeres i tråd med lønnsveksten for statsansatte. I fjorhøstens budsjettforhandlinger fikk Krf og Venstre gjennomslag for første trinn i reformen, noe som førte til at et arbeidsstipend økte fra 210 000 til 230 000. En økning på 8 millioner i 2017 er litt under det Kunstnernettverket har bedt om, men et betydelig skritt videre mot reformens målsetting.

Regjeringen gikk i sitt budsjettforslag inn for en minimal økning av kunstnerstipendene, så liten at den vil gi realnedgang i stipendmottakernes inntekter.

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

I sitt alternative budsjett foreslår SV en rekke tiltak for å bedre kunstnernes økonomi, blant annet 50 nye arbeidsstipender.

I likhet med i fjor foreslår SV å øke størrelsen på kunstnerstipendene, de vil gi 7,7 millioner til en slik lønnsreform. Samtidig foreslår de å opprette 50 nye arbeidsstipender.

I regjeringens budsjettforslag er det gitt en minimal økning til både kunstnerstipend og Norsk kulturfond. Økningen er så liten at det gir en realnedgang. SV foreslår å øke bevilgningene til Kulturfondet med 80 millioner. En slik økning vil blant annet kunne gå til styrking og videreutvikling av innkjøpsordningene for litteratur.

SV foreslår også i år et nasjonalt bibliotekløft. Tanken er at dette skal gjennomføres over 5 år med en ekstrabevilgning til kommunene på 200 millioner per år.
I budsjettforslaget skriver SV at «Kunstnere er en av de få yrkesgruppene i Norge som har opplevd en nedgang i reallønn de siste årene. SVs mål er at kunstnere skal ha samme vilkår og rettigheter som andre arbeidstakere.»