– Utviklingen har gjort at jeg for min del synes det kan være ubehagelig å gå inn i en bokhandel. Jeg blir flau på bransjens vegne, og sur på forfatternes. For de fleste forfattere kan ikke forvente å finne boken de har jobbet med i årevis i en vanlig bokhandel, selv om kritikerne har geniforklart den, ja selv ikke om den nomineres til Nordisk Råds litteraturpris. Det er ydmykende for mange. Spesielt når disse forfatterne benyttes som gisler av bransjen, når denne vil ha reforhandlet særordninger i forhandlinger med staten, sier Strøksnes til bok365.no.
- Les mer om saken her:
- http://bok365.no/artikkel/til-helvete-med-bokbransjen/#.VSTToPmsUSx
- http://bok365.no/artikkel/et-ledd-som-svikter/#.VSTTifmsUSw
- https://malanaveen.wordpress.com/2015/03/29/er-det-greit-a-si-fuck-bokbransjen/
- https://malanaveen.wordpress.com/2015/03/31/en-bokhandlers-forsvar-ikke-send-meg-til-helvete/
- http://bok365.no/artikkel/butikksjefene-har-stor-frihet/#.VSTUI_msUSw
Forfatter og klubbmedlem i Aschehougklubben, Kari F. Brænne, er enig i mye av kritikken.
– Med unntak av noen få titler, blir ny norsk litteratur – og oversatt kvalitetslitteratur – ofte stemoderlig behandlet i de fleste bokhandler, med (kanskje) ett eksemplarer av hver bok gjemt et sted bak i butikken, sier hun til DnFs nettsted. – Ja, faktisk så godt gjemt at det har hendt at jeg har måttet gå både en og to runder i bokhandelen for å finne hylla. Om jeg ikke var forfatter selv, og ikke hadde daglig befatning med litteratur, kunne jeg bli forledet til å tro at ny norsk litteratur var noe for spesielt interesserte, et slags nerde-segment. Det er forstemmende. Veldig trist og dumt er det også når bokhandelen har solgt sitt ene, obligatoriske eksemplar, kan det virke som om de puster lettet ut, i stedet for å ta inn nye eksemplarer. Kokebøker, hobbybøker, gaveartikler, leker og spill til barn, og selvfølgelig engelsk pocket og oversatte utenlandske bestselgere pluss noen ganske få norske titler dominerer fullstendig. Og det er ikke bare smalt som forsvinner. Også titler som får gjeve prisnominasjoner – som Kristine Næss’ siste roman – er skjøvet inn i skyggene – helt til prisen foreligger – og boken er "oppdaget". Det ser ut til å være et råkjør for å selge mest mulig fortest mulig, og at det handler mest om penger og lite om litteratur. Et økende krav om inntjening, som vi jo ser andre steder i samfunnet vårt: Har ikke bedriften høy nok profitt, går den "bare" rundt – sånn som for eksempel papirindustrien i Moss – så legg den ned.
– Følger norsk bokhandel opp sine kulturforpliktelser?
– Bokhandlene virker stadig mer useriøse om sine kulturforpliktelser, også til de ansattes fortvilelse, vil jeg tro. Syntes det var veldig leit da den fine Norli i Universitetsgata ble krympet og bygget om til bestselger-sjappe. Riktignok har bokhandlene fått konkurranse med nettbokhandlene, og det er sikkert hardt. Men jeg tror ikke krymping er veien å gå. Kontakten med de ansatte i butikken, har mye å si. At de har peiling på hva som rører seg, at de er lesende mennsker og mange nok til å kunne snakke med kundene, og finne ut hva de liker eller lengter etter å lese, snarere enn plikt til å nå salgsmål på noen få bestemte titler og derfor holde hele sitt markedsføringsfokus på disse. En annen ting er det faktum at bokhandlene har overtatt bokklubbenes tidligere monopol på rabatterte priser. Det kan virke som om bokklubbkatalogene har trådt inn i butikken med alt ekstra-stashet sitt. Dessverre uten å ta med seg månedens nye norske bok. Men det kunne de gjort. En ny norsk bok i måneden, og gjerne en ukjent forfatter – slik som bokklubbene pleide å gjøre – og kjøre den skikkelig fram!
– Hvordan tror du storforlagenes eierskap i bokkjedene påvirker forholdene?
– Når det gjelder storforlagenes eierskap i butikkene, ble jeg overrasket over å høre (på Forfatterforeningens årsmøte) hvor lite eierne har å si i forhold til butikkenes utvalg. Men jeg har jo hørt det hvordan forlagets markedsavdeling snakker om å "selge inn" til egne bokhandlere. Veldig overraskende at det skal være så vanskelig for storforlagene å komme mer på banen her, og at Juritzen, Bastion, Egmont, Fontini og Shibsteds forlag fyller pallene med oversatte bestselgere såpass mye som de gjør.
– Det utkom over ett tusen skjønnlitterære titler i fjor – over 600 av dem var norske. Hvordan mener du norske bokhandler bør velge ut hvilke titler de skal prioritere?
– Jeg har stor forståelse for at det kan være veldig vanskelig for butikkene å orientere seg, velge blant 600 norske titler i året, og at man ikke kan satse på alle. Men de kunne vært litt stoltere av det de faktisk tar inn i butikken. Vite litt mer om bøkene, ha lest dem. Og plassert den nye norske litteraturen aller fremst – og på et slikt sted at man fant det med en gang. Følge med i hyllene og ta inn nye eksemplarer når det ene er solgt. Ha en månedens bok, og månedens norske favoritter blant de ansatte.
– Mange mener bestselgerne får for god plass i bokhandelen. Hvordan mener du bokhandlerne skal balansere hensynet til ukjent litteratur opp mot bestselgerne?
– Bestselger behøver ikke å bety dårlig. Når en bok/forfatter begynner å selge virkelig bra, ser de ut til at både bokens og forfatterens status faller. Som om bestselger per se er en egen sjanger innen litteraturen, som er dømt til dårlig kvalitet. At det mange liker, ikke kan være bra. Her er det en del snobberi ute og går, både blandt oss forfattere og blant litteraturviterne/kritikerne som er nokså slitsomt å høre på og måtte forholde seg til. Jeg tror at skal vi som forfattere klare oss (sammen) i dette landskapet, er vi også nødt til å akseptere det faktum at enkelte titler selger bedre enn andre, og legge bort den nedlatende bitterheten overfor dem som klarer å leve av dette yrket. Vi er nødt til å holde sammen og ha respekt overfor hverandre. Og begynne å snakke om litteratur, og hva vi vil med den – og ikke bare penger.
– Hva er din favorittbokhandel (i Norge eller verden)?
– Tronsmo, selvsagt. Håper de klarer å overleve. Håper også at de får mer plass! Norli i Universitetsgata var veldig bra før ombygging og krymping. Har nesten kjærlighetssorg for hva som skjedde der. Norli på litteraturhuset var også kjempefin. Dessverre nedlagt og erstattet med Tanum. Den er OK, men mye mindre plass og mindre utvalg. Shakespeare & company i Paris – helt nydelig! St Mark’s bookshop i NYC – veldig fin uavhengig bokhandel! Var også veldig glad i å gå meg bort i den kjempemessige kjedebokhandelen Barnes & Noble – spesielt avdelingen i Squirrel Hill i Pittsburgh, Pennsylvania. Og Union Square i NYC. Leit at Barnes & Noble ble nedlagt.