Bokbransjen går så det griner. Millionene renner inn, melder Finansavisen.
Les mer om bransje-tallene her: https://www.forfatterforeningen.no/artikkel/bokbransjen-millionene-renner-inn-saerlig-i-strommetjenestene/
Ikke minst opplever strømmetjenestene i lydbokbransjen eksplosiv vekst. Ferske fjerde kvartalstall fra Den norske Forleggerforening viser at strømmetjenestene i bokbransjen har hatt en vekst på 29,1 prosent fra 2019 til 2020, på allmennmarkedet. Fra 2016 til 2020 ble omsetningen i Storytel firedoblet, fra 50 millioner i 2016 til 202,5 millioner i 2019. Fabel har økt kundebasen med 163 prosent de to siste årene, og i samme periode har lyttingen økt med 239 prosent.
Hva så med forfatterne i dette bildet? Får forfatterne sin rettmessige andel av denne eksplosive veksten?
– Pengene renner ikke akkurat inn til flerparten av skjønnlitterære forfattere, påpeker DnF-leder Heidi Marie Kriznik. – Forfatterforeningen gjorde våren 2020 en undersøkelse blant våre egne og Forfatterforbundets medlemmer om forfatteres inntekter i strømmetjenestene. Tallene er trist lesning og viser tydelig at inntektene fra strømmetjenester er minimal for de aller fleste forfattere. Strømminga spiser dessuten av pocketmarkedet. Når mye av bokkonsumet flytter seg over til strømming blir forfatternes andel nedslående liten. Og de som desidert får størst andel av omsetningen i strømmetjenestene, er tjenestene selv. Og forlagene som eier tjenestene. Forfatterne og bøkene deres gir grunnlaget for hele litteraturbransjen. Og da synes jeg, og mange med meg, at når millionene nå strømmer inn til forleggerne fra en part som selv går ut og påpeker at det er viktig å stå sammen, så burde vi kunne forvente litt vilje til å forsøke å rokke ved innretningen av strømmetjenestene.
– Forleggerforeningen må vise solidaritet med forfatterne og den mangfoldige litteraturen, og legge press på å få endra innretningen av strømmetjenestene, sier Kriznik. – Det må komme på plass en abonnementsmodell som er bedre ikke bare for forfatterne, men ja – faktisk også for forleggerne. I hvert fall for de som ikke eier en strømmetjeneste. Sånn det er nå, skummer tjenesten fløten av forfatternes arbeid.
– Og sist men ikke minst: Forfatterne må ha sin rettmessige andel av strømminga, sier Kriznik. – Det er behov for en god kollektiv avtale som regulerer de digitale abonnementstjenestene, og om ikke forhandlingsutvalget på forfattersiden havner der vi ønsker i denne omgang, så forventer vi årlige økninger i minstevederlaget til forfatter. Forfatternes økonomi må ikke undergraves, og leserne må også i fremtiden kunne velge fra et stort og variert litteraturutvalg på norsk.