Kulturrådet: Forfatternes gode hjelper har takket av

Jone Erøy var seniorrådgiver i Statens kunstnerstipend og jobbet der i flere år som saksbehandler. Frem til nå har han hatt det formelle ansvaret for…

jone

Jone Erøy var seniorrådgiver i Statens kunstnerstipend og jobbet der i flere år som saksbehandler. Frem til nå har han hatt det formelle ansvaret for stipendene til de skjønnlitterære forfatterne. I praksis betydde det at han var med på å kvalitetssikre at innstillingene fra stipendkomiteene (Det litterære Råd) var i samsvar med forvaltningsloven og gjeldende forskrift før de ble sendt videre til Utvalget.

Dermed var det opp til Jone Erøy å påpeke alt fra saksbehandlingsfeil til å etterspørre grundigere begrunnelser.

Flyttingen av Statens kunstnerstipend til Trondheim fører til at de mister den kompetansen og erfaringen som er bygd opp – gjennom fagfolk som Jone Erøy – i tillegg til at fagmiljøet splittes. Mye av kompetansen ligger i å kjenne fagmiljøene og ha kunnskap om de ulike søknadsgruppenes utfordringer og styrker.

Å vurdere en søknad fra en forfatter som søker med basis i sin litterære produksjon – hele sitt kunstnerskap – blir nødvendigvis annerledes enn den store massen som søker på helt konkrete prosjekter (som å spille inn musikk sammen med X og Y eller å sette opp et teaterstykke om et gitt tema). Den som skal vurdere de skjønnlitterære, trenger derfor andre briller – og en god porsjon innsikt og forståelse – når hele søknadsteksten lyder «for å skrive en bok» og sluttrapporten lyder «jeg har gitt ut bok».

 

Allsidig bakgrunn

Jone Erøy hadde en allsidig bakgrunn – både med salg, regnskap, toårig utdannelse fra Einar Granum kunstskole og grunnfag kunsthistorie, mellomfag historie og hovedfag i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo – da han i 2009 fikk jobb i Norsk kulturråd i seksjonen for Statens kunstnerstipend.

Hans humanistiske utdannelse, i kombinasjon med regnskapsforståelse, var en relevant bakgrunn. Arbeidsoppgavene har hele tiden vært knyttet til kunstnerstipendene.

– Da jeg ble ansatt i Norsk kulturråd, var Statens kunstnerstipend en egen seksjon som holdt til i kjelleren på det gamle Militærhospitalet på Grev Wedels plass, forteller Jone Erøy. – Det var en lokalisering både i konkret og overført betydning. Vi holdt på med vårt nede i kjelleren, og resten av Kulturrådets administrasjon visste ikke så mye om oss. Fra 2011 ble Anne Aasheim ny direktør, og Kulturrådet ble omorganisert. Dette var starten på en svært heldig prosess for Statens kunstnerstipend med økende grad av profesjonalisering og integrering i Kulturrådet for øvrig. Vi kom oss opp fra kjelleren og ble innplassert i en større seksjon. Siden ble det flytting til Mølleparken 2 og ytterligere omorganisering. Dette har bidratt til økt spesialisering og et fint samarbeid med de andre seksjonene i Kulturrådet. De sitter i nærheten og er lette å oppsøke. Denne perioden har vært et faglig høydepunkt slik jeg ser det.

 

Til Trondheim

Erøy forteller at den positive utviklingen for Statens kunstnerstipend varte til høsten 2016.

– Da ble det vedtatt å flytte sekretariatet til kontoret Kreativt Norge som skulle lokaliseres et annet sted enn Oslo og resten av Kulturrådet, sier han. – Det nye kontoret skulle også huse en nysatsning på kreativ næring. Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere, som er øverste organ for stipendordningene, var sterkt uenig i vedtaket om utflytting av sekretariatet.

Heller ikke kunstnerorganisasjonene syntes at flyttingen var noen god løsning.

Erøy sier at det ikke er uventet at ingen i sekretariatet blir med til Trondheim.

– Det er de færreste som kan tenke seg å flytte til en annen kant av landet, sier han. – Dette innebærer at et bra fagmiljø blir brutt opp for å bli etablert på nytt med nye medarbeidere. Én av kollegaene mine får fortsatt ha kontoradresse i Oslo. Hun skal reise frem og tilbake mellom Oslo og Trondheim og således representere en viss kontinuitet, noe som er bra.

 

Ny jobb

Selv har Erøy fått ny jobb i den statlige spesialpedagogiske tjenesten Statped og har allerede startet i stillingen.

– Jeg er glad det ordnet seg før arbeidsforholdet med Kulturrådet opphører, sier han. – Det er en stor belastning å miste jobben på denne måten, særlig når arbeidsmarkedet er så pass trått som nå. Jeg håper det ordner seg på beste måte for de andre som er berørt også.

Erøy sier han selvsagt ønsker lykke til med etableringen av nytt sekretariat for Statens kunstnerstipend i Trondheim.

– Ingen er uerstattelige, så det blir nok bra når de får tid på seg, sier han. – Jeg håper imidlertid at samlokaliseringen med kreative næringer ikke vil føre til endring av stipendordningene på sikt. Tildelingskriteriet må fortsatt være en skjønnsmessig vurdering av kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det er ikke næringspotensialet som skal være avgjørende.

 

Stipendkomiteene

I Statens kunstnerstipend er det som kjent stipendkomiteene som gjør de kunstneriske vurderingene. Utvalget gjør sine vedtak om tildeling av stipend på grunnlag komiteenes innstillinger. Før innstillingene blir lagt frem for Utvalget, må de leses igjennom av sekretariatet for å sjekke at alt er gjort i henhold til regelverket. Komiteens begrunnelser for innstilling til stipend er samlet i en protokoll og leses sammen med søknadene.

– Jeg har stort sett hatt ansvar for de litterære gruppene, sier Erøy. – Det vil si at jeg årlig har hatt gleden av å lese de velbegrunnede innstillingene fra stipendkomiteen for skjønnlitterære forfattere (Det litterære Råd). Nærheten til dette og andre kunstfelt gir et unikt overblikk. Dette kommer jeg til å savne. Den såkalte protokollkontrollen skjer imidlertid i en periode med et stort arbeidspress, så det har ikke vært særlig tid til å systematisere kunnskapen. Det er å håpe at et nytt sekretariat får tilført ressurser som gjør at det kan bli en endring på det.

 

Et godt råd

Erøy påpeker at begrunnelsene fra stipendkomiteen for skjønnlitterære forfattere alltid er svært gode.

– Det er ingen tvil om innstillingene til stipend er veloverveide og gjort på grunnlag av systematisk lesing av alt som kommer ut av norsk skjønnlitteratur, sier han. – Det er bra, for søknadene fra forfatterne er ofte forbausende korte. Det samme kan sies om rapportene for bruk av stipend, de kan også være svært kortfattet.

Erøy forstår at det administrative blir nedprioritert til fordel for kunstnerisk virksomhet, men råder likevel kunstnerne til å bruke litt mer tid på søknader og rapporter.

– I årenes løp har det vært mange hyggelige samtaler med skjønnlitterære forfattere på telefon og epost, det være seg rådgivning i forkant av søknadsfristen eller kontakt etter at stipend er tildelt, sier han. – Behandling av rapporter for stipend har også gitt interessante innsyn til enkelt-kunstnerskap, og man er ikke i tvil om stipendenes berettigelse.  

 

Viktig rolle

Erøy mener at kunstnerorganisasjonene har en viktig rolle i samfunnet.

– Jeg skal ikke gå inn i den pågående debatten om oppnevning av medlemmer til stipendkomiteene, sier han, men uansett hvem som oppnevner, er det viktig med fortsatt fagfellevurdering. Når det gjelder lønnsreformen for arbeidsstipendene, har organisasjonene hatt en avgjørende rolle etter det jeg forstår, og jeg skjønner godt skuffelsen over at reformen ikke er videreført i årets statsbudsjett, så får vi se hva som blir vedtatt senere i høst … Min kontakt med kunstnerorganisasjonene har gjerne skjedd gjennom stipendkomiteene, men det har også vært mye kontakt med organisasjonene direkte. Det er ikke lenge siden vi hadde møte med Den norske Forfatterforening. Som alltid var det både hyggelig og konstruktivt. Når man møter stipendkomiteer eller organisasjoner enkeltvis, blir det gjerne litt annerledes enn på store fellesmøter der det kun er plass til å ta opp det som angår alle.    

 

Glad i litteratur

Selv er Erøy glad i å lese.  – Arbeidsmarkedet for litteraturvitere er ikke veldig stort, sier han, og jeg har kun brukt utdanningen min indirekte i yrkeslivet. Men om faget litteraturvitenskap ikke er særlig yrkesrettet, så er det desto mer fritidsrettet – og jeg kommer til å få mer fritid enn jeg har hatt. Min nye jobb er lokalisert i nabolaget der jeg bor, så jeg sparer halvannen time hver dag i reisetid. Det vil si at det ligger an til å bli mye skjønnlitterær lesing fremover. Det siste året har jeg lest mest stillingsannonser, men gleder meg over at dette er en tilbakelagt periode og er nå klar for lødig litteratur i stedet.

Den norske Forfatterforening takker Jone Erøy for hans innsats for norske forfattere, og ønsker ham lykke til med nye arbeidsoppgaver.