Aktuelt

Motivasjon og litteratur i travle hverdager

Berit Bjørklid jobbet på Deichmanske bibliotek i Oslo tidligere. Nå er hun biblioteksjef ved Lørenskog bibliotek. Hvor i biblioteket finnes den kreative kraften bak de…

10361266_910378382316312_4404753001581695267_n-2

Berit Bjørklid jobbet på Deichmanske bibliotek i Oslo tidligere. Nå er hun biblioteksjef ved Lørenskog bibliotek.

Hvor i biblioteket finnes den kreative kraften bak de mindre konvensjonelle litteraturarrangementene deres?

Vi er ikke så mange her, så alle er liksom med i høyt tenkingen, men det er særlig bibliotekarene i voksen avdelingen under ledelse av Karl-Arne Olsen som driver fram formidlingstiltak rettet mot de voksne.

Lørenskog bibliotek har lenge hatt en tydelig formidlingsstrategi. I planarbeidet vårt har vi systematisk arbeidet for at arrangementene skal ha høy prioritet. I plandokumenter  forsøkte vi strategisk å øke budsjett for å kunne ha flere litterære arrangementer. (Ikke lett for folkebibliotek har stramme budsjetter..) Og vi var tydelig på kompetansebehovet ved nyansettelser, vi ønsket personer som egnet som formidlere.

I det nye biblioteket, som nå er blitt 5 år gammelt, definerte vi at vår formidling skulle foregå etter 2 akser. Den ene var gjennom interiøret, hvor vi fikk laget en nyskapende reol som kunne fronte bøkene og vise forsidene – som bokhandlene gjør. Den andre aksen var hva de ansatte skulle forsøke å arrangere. Folkebibliotek er verdibaserte, formålet med alle våre arrangementer er å peke tilbake på samlingene våre, utlån av bøker, filmer og musikk.

Derfor er det viktig for oss å formidle litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa. Derfor etablerte vi (etter initiativ av Karl-Arne) allerede i 2008 begrepet Biblioteket som det Reflekterende rom. Der hadde vi engasjert en profesjonell møteleder som samtalte med 2 sentrale samfunnsdebattanter  – gjerne sakprosaforfattere.

Hadde dere noen forbilder som fungerte som mal for Litterær lunsj og hva, i tilfelle?

Bakgrunnen for at vi kom opp med ideen Litterær lunsj på Ahus, var at Nasjonalbiblioteket lyste ut i 2012 ledige prosjektmidler til et satsingsområde som het Den kulturelle nistepakka. Kulturdepartementet skrev i tildelingsbrevet til Nasjonalbiblioteke; Kulturdepartementet tildeler med dette 1.9 mill kroner til utvikling av bibliotekene som arena for og tilbud på lesesfremmende tiltak for alle målgrupper. Så føringene var at bibliotekene skulle etablere en form for arbeidsplasstilbud.

Ahus er en stor arbeidsplass i kommunen, så vi gikk inn i et samarbeid med sykehuset  og etablerte tilbudet Litterær lunsj for de ansatte fra 2013. Prosjektmidler (75.000) fikk vi fra Nasjonalbiblioteket. Det ble så vellykket, at da midlene tok slutt, videreførte biblioteket opplegget i samarbeid med Ahus.

Som du er kjent med , biblioteket organiserer dette tilbudet hvor forfattere møter sykehusansatte i deres lunsjpause og Ahus subsidierer lunsjen. Det er alle typer ansatte, fra vaktmester til overleger, da alle som er interessert kommer. Noen ganger er det ikke en forfatter, men bibliotekarene selv som bokprater. Det er utrolig stor interesse for tilbudet. Biblioteket organiserer, Ahus betaler og det møter opp fra 120 til bortimot 200 stk hver gang! Forfatterne blir helt overveldet av hvor mange tilhørere de skal snakke til.

Nei, det er ikke hverdagskost for en forfatter å få et slikt publikum! Og kanskje har det med overraskelseselementet å gjøre også: Man kunne forventet det i Banken under Undsetdagene, men ikke i en lunsjpause i Lørenskog. Men så skal det sies at Litterær lunsj ikke er det eneste ukonvensjonelle formidlingstiltaket dere driver med. Kan du si noe om annet som dere er stolte av å gjøre? 

Det jeg er mest stolt av i bibliotekets formidlingsarbeid, er at vi har skapt begrepet som «Biblioteket som det Reflekterende rom». Som en publikumer en gang sa; Det er så flott å komme hit på biblioteket og høre på for interessante mennesker snakke om noe fornuftig. For å få det til, er vi avhengig av eksterne midler, da vi jo vil lønne forfatterne som kommer og snakker! Så denne møteserien har vært finansiert med støtte fra Fritt Ord.

Har du en anekdote fra en scene i bibliotekets historie, en personlig favoritt

Rent personlig vil jeg aldri glemme da Edvard Hoem kom til oss i det gamle biblioteket på Triaden for noen år tilbake. Da satt publikum nede i 1.etg og ventet og da vi sammen gikk ned trappa begynte han å snakke høyt. Da vi nærmet oss publikum forstod jeg at han snakket første kapittelet fra sin siste bok. Det var en fantastisk formidling, han er så dyktig. Rommet var helt stille, det var som om alle holdt pusten til han var ferdig. Han snakket hele kapittelet – en levende lydbok!

En anekdote fra Reflekterende rom er da Kathrine Aspaas ledet samtale mellom Per Arne Dahl og Per Fugelli med utgangspunkt i Fugellis bok «Døden, skal vi danse?» 120 publikummere. Kathrine ble sterkt berørt av samtalen og måtte ha pauser for å ta seg inn. Hun fortalte om sin opplevelse i Lørenskog bibliotek da hun litt senere var kåsør i NRK P2.

For en lekperson ser det ut som at bibliotek er mer og mindre gode på formidling. At noen kommuner er heldige med sitt bibliotek og andre ikke. Tross i innkjøpsordningen og en tilsynelatende demokratisk distribusjon av litteratur, så er det likevel forskjeller. Stemmer dette, eller finnes det sentral styring som sikrer et nivå på formidlingsevne og -vilje i bibliotekene?

Alle folkebibliotek er eid og driftet av sin kommune. Det er stor ulikhet mht ressurser, ansatte og lokaler. Men vi forholder oss til bibliotekloven

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108 Som legger føringer for virksomheten.  Etter siste lovrevisjon ser vår formålsparagraf slik ut;

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Bibliotekenes innhold og tjenester skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem.

Den betyr mye for oss. Nasjonalbiblioteket lyser ut prosjektmidler bibliotekene kan søke på, som gir oss anledning til å iverksette forskjellige prosjekter og arrangementer. Uten disse eksterne stimuli midlene, hadde det vært vanskelig for bibliotekene å drive så aktivt med formidling som vi gjør. Så vi tenker hele tiden aktivt rundt hva kan vi finne på mht gode ideer, og hvor kan vi søke midler. SÅ i tillegg til Nasjonalbiblioteket og Fritt Ord, har vi søkt og fått midler fra forskjellige departement og Kulturrådet.

Noen premiering for god innsats, finnes ikke. Det måtte være at Biblioteksentralen også har innstiftet en Stor Formidlingspris med kr 500 000, hvor vi var en av de 3 nominerte bibliotek i vinter. Dessverre vant vi ikke. Men det er premie godt nok å «vinne» prosjektmidler, det er ikke alle som søker som får.  

Kan du nevne flere eksempler på tiltak som dere gjør i Lørenskog?

Som sagt arbeider vi med mange forskjellige prosjekter.  Vil du regne det som formidlingstiltak?

Vi jobber med Reflektert ungdom (støttet av Nasjonalbiblioteket). Elever undervises i et tema og lærer debatteknikk. Så kommer de til biblioteket og debatterer i rollespillform. En motvekt til nettrolling og et bidrag til å lære å stå fram med sine meninger.

Et dialogprosjekt rettet mot jenter fra etniske minoriteter. Skal bidra til at de deltar mer aktivt i idrett og annet samfunnsliv.

Skape Digitalt verksted (begynner nå høsten 2016) hvor vi skal ha små kurs for eldre og etniske minoriter og alle som ikke henger med i den digitale hverdagen

At vi gjennomfører språkkafe, og strikkekafe (der de oppmøtte strikker mens de lytter til opplesning)

Men vi tror på dedikerte og profesjonelle medarbeidere som gjennom eget arbeid og innsats, i tillegg til samarbeid med bl a dere forfattere gjennomfører ulike formidlingsopplevelser.

Du spør om jeg vil regne prosjektene som formidlingstiltak, og jeg lar spørsmålet være til refleksjon for leserne. Det som er sikkert er at alle prosjektene skjer innenfor rammen av bokhyller: Deltakere kan når som helst rekke ut etter en bok. Det å vekke lysten til å studere og lete opp noe er vel i seg selv et formidlingstiltak! Jeg snakket nylig med en kultursjef (i Fjaler kommune) som ga et hjertesukk om dette med de fysiske møtene. «Mennesker trenger å møte hverandre» sa hun. Kan du kommentere på det – i forhold til deres arbeid?

I dagens samfunn er den personlige formidlingen blitt veldig viktig. Vi bruker digitale bilder, men som regel er det en personlig formidling fra få til de mange.

Bare så det er nevnt, vi har en meget aktiv barne- og ungdomsavdeling som gjennomfører utrolig mange lesestunder og bokprater i løpet av et år, rettet mot barnehager, aktivitetsgrupper, småbarnsfamilier, skoleelever – grunn- og videregående.  Vi har derfor hat vårt Kameleonprosjekt i et par år. Det var støttet av Nasjonalbiblioteket hvor vi inviterte småbarnsforeldrene til kulturelle «workshops» på lørdager sammen med barna. Der var det både sakprosaforfattere og fingerdukketeater av bibliotekarene, sier Bjørklid og inviterer alle til et kommende arrangement på biblioteket: Lørdag 24. september arrangerer de Norgesmesterskap i litteraturformidling. 

– Det har vi aldri gjort før, og synes det skal bli et kjempespennende arrangement, sier hun til slutt.

DnFs grunngivelse for nominasjonen er at «Lørenskog alltid har drevet aktiv formidling i sine egne lokaler. Det som imidlertid løftes fram i nominasjonene er deres formidlingsarbeid andre steder. Siden 2013 har de i samarbeid med Akershus universitetssykehus arrangert litterær lunsj, der sykehusets ansatte får tilbud om foredrag og opplesninger en gang i måneden. Tiltaket er et glitrende eksempel på tradisjonell formidling på nye arenaer som skaper et nytt publikum. I en nominasjon heter det: «En aldri så liten suksesshistorie for et bibliotek som tenker litteraturformidling og utadrettet virksomhet.»»