Nobelprisen i litteratur til Mario Vargas Llosa

Nobelprisen i litteratur 2010 går til Mario Vargas Llosa. Han får prisen for sine «avlegninger om maktens strukturer, og for sine kraftfulle bilder av individets…

Nobelprisen i litteratur 2010 går til Mario Vargas Llosa.

Han får prisen for sine «avlegninger om maktens strukturer, og for sine kraftfulle bilder av individets motstand, opprør og nederlag,» sa Svenska Akademiens sekretær Peter Englund. – Dette er en av de store latin-amerikanske forfatterne. Han var blant dem som var ansvarlige for boomen i latin-amerikansk litteratur på 60- og 70-tallet, og fortsatte å gi ut mange flotte romaner. Han er først og fremst en historieforteller, men bøkene hans er ofte svært komplekse. Jeg vil si at noen av de viktigste temaene hans er frigjøring, opprør, kamp mot undertrykking, and deretter nederlag. Du forstår hvorfor disse menneskene må gjøre hva de gjør, sa Englund etter offentliggjøringen.

– Vi er strålende fornøyd med å ha enda en nobelforfatter på listene våre, vi har godt over femti av dem nå! fastslår forlagets informasjonssjef Bjarne Buset – jublende glad på vegne av Mario Margas Llosas norske forlag, Gyldendal.

Trykk «Les mer» for informasjon og kommentarer.

Jorge Mario Pedro Vargas Llosa er født 28. mars i 1936 og er Perus mest kjente forfatter.

Han debuterte med novellesamlingen Los jefes (1959), men ble for alvor kjent med romanen La ciudad y los perros (1963), om kadettlivet på en befalskole i Lima.

Senere har han utgitt romanene La casa verde (1966), som skildrer behandlingen av indianerne i Perus innland, Los cachorros (1967), Conversación en la catedral (1969), en studie i det spansk-amerikanske diktaturs vesen, Pantaleón y las visitadoras (1973, norsk overs. Pantaleón og tjenerinnene, 1974), en farseaktig satire over moralske fordommer. Disse romanene ble fulgt av La tía Julia y el escribidor (1977), en parodi over radioens populære såpeoperaer og samtidig en kritikk av det peruanske samfunn, La guerra del fin del mundo (1981, norsk overs. Dommedagskrigen, 1982), om et utopisk religiøst og politisk samfunn, opprettet i Brasil ved århundreskiftet, som blir slått ned av de republikanske tropper, Historia de Mayta (1984, norsk overs. Historien om Mayta, 1985), om en revolusjonærs utvikling, og ¿Quién mató a Palomino Molero? (1986, norsk overs. Hvem drepte Palomino Molero, 1988), en kriminalroman som tar opp det dypereliggende skyldspørsmål.

Øvrige romaner er El hablador (1987, norsk overs. Han som snakker, 1991), Elogio de la Madrastra (1988, norsk overs. Til stemorens pris, 1992), Lituma en los Andes (1993, norsk overs. Lituma i Andesfjellene, 1995), Los cuadernos de Don Rigoberto (1997, norsk overs. Rigobertos notatbøker, 1998), La fiesta del chivo (2000, norsk overs. Bukkefesten, 2003), El paraíso en la otra esquina (2003, norsk overs. Paradiset på det andre hjørnet, 2004) og Travesuras de la niña mala (2006). Vargas Llosa har også skrevet litterære og politiske essayer og skuespill.

Siden romandebuten i 1963 har han vært en av det søramerikanske kontinentets viktigste stemmer. I 1990 lå han an til å bli sitt hjemlands president, men ble slått på målstreken av den japansk-ættede Alberto Fujimori. Vargas Llosa har siden valgnederlaget levd i Europa, hovedsakelig i Spania og Frankrike.

Nobelprisen i litteratur er den viktigste litteraturprisen i verden, både når det gjelder anseelse og pengebeløp. Prisen ble innstiftet som én av flere nobelpriser av industrimannen Alfred Nobel. Ifølge Nobels testamente skal Nobelprisen i litteratur gå til «den som innenfor litteraturen har produsert det mest utmerkede i idealistisk retning». Utmerkelsen har blitt delt ut av det svenske litterære selskapet Svenska Akademien hvert år siden 1901 og har gått til noen av de betydeligste forfatterne i den moderne verdenslitteraturen.

Les en fyldig omtale av Vargas Llosa på Wikipedias engelske side: http://en.wikipedia.org/wiki/Mario_Vargas_Llosa

Her er omtalen på hans norske forlag Gyldendals hjemmeside:

Mario Vargas Llosa ble født i Arequipa i Peru i 1936. Han er en av de fremste representantene for den latinamerikanske boomen, og har utgitt et tyvetalls bøker innenfor et rikt spenn av sjangre og temaer.Siste romaner på norsk: Rampejenta (2007) og Tante Julia og han som skriver (2008). Våren 2009 foreligger Brev til en ung forfatter , introduserende og innførende essays om litteratur

Mario Vargas Llosa ble født i Arequipa i Peru 28. mars 1936. Han traff ikke faren sin før han var 10 år. Han tok sin filologiutdannelse ved Universitetet i San Marcos, og fullførte doktorgraden ved Universitetet i Madrid.

I 1955 giftet han seg med sin inngiftede tante, Julia Urquidi, y de reiste sammen til Europa.

Etter å ha bodd seks år i Paris og skilt seg fra Julia Urquidi, giftet han seg på nytt i Lima i 1965 med kusinen sin, Patricia Llosa. Han bodde så noen år i London og Barcelona.

Han betraktes som en viktig eksponent for den latinamerikanske «boomen». Karrieren hans tok først fart da han utga La ciudad y los perros (Byen og bikkjene) i 1962, selv om han fikk satt opp et teaterstykke i Piura og utgitt novellesamlingen Los jefes (Sjefene) i 1959. La ciudad y los perros ble tildelt Biblioteca Breve-prisen og Kritikerprisen da den kom ut, og er senere oversatt til mer enn tredve språk.

Vargas Llosa er først og fremst realist, av til også regionalist, og verkene hans gjenspeiler det omstøtte peruanske (av og til latinamerikanske) samfunnet, rystet av rasemessige, seksuelle, moralske og politiske konflikter. Hans kunstneriske framstilling av denne problematikken er likevel ikke mimetisk og naturalistisk, men innlemmer høyst samtidige fortellerteknikker (et mangfold av fortellerperspektiver, indre monolog, osv.).

Mario Vargas Llosa er en av de mest aktive og innflytelsesrike intellektuelle personlighetene i vår samtid, fordi hans verker er så frodige, rike og dyptpløyende, og fordi han stadig engasjerer seg i diskusjoner om frihet, vold, sensur og rettferdighet.
Vargas Llosa betrakter Gustave Flaubert som sin litterære læremester. I 1975 skrev han et essay om ham:

La orgía perpetua: Flaubert og Madame Bovary (Den uavlatelige orgien: Flaubert og Madame Bovary). I 1993 fikk han spansk statsborgerskap.

I Norge er Mario Vargas Llosa mest kjent for romanene Dommedagskrigen (1982), Rigobertos notatbøker (1998) og Bukkefesten (2003).

TIDLIGERE UTGIVELSER: Dommedagskrigen (1982), Historien om Mayta (1985), Hvem drepte Palomino Molero? (1988), Han som snakker (1991), Til stemorens pris (1992), Lituma i Andesfjellene (1995), Rigobertos notatbøker (1998), Bukkefesten (2003) og Paradiset på det andre hjørnet (2004), Rampejenta (2007) og Tante Julia og han som skriver (2008).

– Det er et veldig safe valg av nobelkomiteen. Han er en forfatter som har blitt tippet i mange år, og som i tillegg veldig mange har hørt om og lest bøker av. Han er en verdenskjent forfatter, så dette kom ikke som noen overraskelse, sier Dagbladets litteraturansvarlig Fredrik Wandrup. – Han har vært en del av den latinamerikanske bølgen i verdenslitteraturen de siste 40 åra. Men han er ingen utpreget magisk realist, som for eksempel sin generasjonsfelle Gabriel Garcia Marquez, som fikk prisen i 1982, sier han.

(Kilder: Store Norske Leksikon http://www.snl.no/ Wikipedia http://en.wikipedia.org Gyldendal http://www.gyldendal.no/Forfattere/Llosa-Mario-Vargas Dagbladet http://www.dagbladet.no/2010/10/07/kultur/litteratur/bok/13730173/)