– Dette er en viktig endring, som jeg mener vil bidra til å skape klarhet i hvem som gjør hva. Jeg er glad for at vi nå setter punktum for en årelang diskusjon, og får gode navn som tydeliggjør forskjellene mellom Kulturrådet og Kultur Norge, og dermed også hvilke beslutninger som tas på armlengdes avstand fra myndighetene, og hvilke beslutninger som tas på vegne av de samme myndighetene sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja.
Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 for å forvalte Norsk kulturfond og for å være statens rådgiver i kulturspørsmål. Norsk kulturråd har vært navnet både på det kollegiale organet og på administrasjonen som er sekretariat for rådskollegiet.
Fordelingen av midler fra Kulturfondet var Norsk kulturråds eneste oppgave i flere tiår. Fra 1990-tallet har dette gradvis endret seg med overføring av oppgaver utenfor kulturfondet. Utover 2000-tallet ble sekretariatene for Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde overført til Norsk kulturråd. I 2011 kom den største endringen da arkiv- og museumsoppgavene i tidligere ABM-utvikling ble overført. I de ti årene som har gått siden den gang har utviklingen med overføring av flere direktoratsoppgaver blitt forsterket. Norsk kulturråd er en helt annen virksomhet i dag enn den var før 2000-tallet, med en rekke oppgaver utover det å være en administrasjon for forvaltningen av Norsk kulturfond. Det har vært flere brede utredninger om Norsk kulturråd, og navnebytte har blitt anbefalt tidligere. Gjennom pandemien har både Norsk kulturråd og Kulturdepartementet erfart ytterligere behov for å tydeliggjøre rollene.
På bakgrunn av innspill fra rådskollegiet og virksomheten har Kulturdepartementet besluttet at virksomheten får et nytt navn – Kultur Norge. Det kollegiale organet beholder navnet, men i kortformen Kulturrådet.
– Virksomheten som nå får navnet Kultur Norge utfører i dag en rekke forvaltnings- og utviklingsoppgaver i norsk kultursektor. Denne navneendringen vil tydeliggjøre vår rolle som fagorgan, og som en viktig kunnskapsleverandør for en sektor som nå er på vei ut av krisen, sier Kulturrådets direktør Kristin Danielsen.
– Navnet Kulturrådet har i mer enn femti år vært forbundet med prinsippet om armlengdes avstand. Denne navneendringen vil tydeliggjøre dette prinsippet, og gjøre det lettere for søkerne å forstå hvilke beslutninger som er tatt på uavhengig kunst- og kulturfaglig grunnlag. Navnet understreker også det kollegiale organets rolle som uavhengig rådgivende organ for staten i kulturspørsmål, sier rådsleder Lars Petter Hagen
Kulturrådet er et kollegialt organ som er faglig uavhengig i sitt arbeid. Oppgavene til Kulturrådet er å forvalte Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd som er lagt til rådet. Kulturrådet er også et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål.
Kultur Norge er Kulturdepartementets underliggende virksomhet. Oppgavene til Kultur Norge er å være sekretariat for de tre kollegiale organene Kulturrådet, Statens kunstnerstipend og Fond for lyd og bilde. I tillegg har Kultur Norge oppgaver på vegne av departementet. Det omfatter oppgaver som forvaltningssansvar for rekke museer og kunst- og kulturinstitusjoner, arbeid med kreative og kulturelle næringer, internasjonalt kultursamarbeid, nasjonale minoriteter og mangfold i kultursektoren, samt statistikk og analyse for kultursektoren.
– Under pandemien har både administrasjonen, nå Kultur Norge, og rådskollegiet, nå Kulturrådet, gjort en kjempejobb. Uten en dyktig og profesjonell forvaltning har vi ikke kunne håndtert de utfordringene kultursektoren har stått ovenfor på en så god og effektiv måte. Nå må vi komme oss ut av krisen og gjenreise kultursektoren. Både Kultur Norge og Kulturrådet er klare for å gjøre den jobben, sammen med oss i Kulturdepartementet, avslutter Raja.
Navneendringen vil kreve endringer i lov om Norsk kulturråd.