Aktuelt

Storforlag møter Konkurransetilsynet i retten

Saken går for Oslo tingrett og vil pågå i fire uker fremover. Konkurransetilsynet mener de samarbeidet for å hindre konkurransen, og ga i fjor forlagene…

sehesteds_plass

Saken går for Oslo tingrett og vil pågå i fire uker fremover.

Konkurransetilsynet mener de samarbeidet for å hindre konkurransen, og ga i fjor forlagene til sammen 32 millioner kroner i overtredelsesgebyr.

Målet for forlagene er å overbevise dommeren om at de ikke driver et konkurransefiendtlig kartell.

Blant vitnene føres bl.a. konsernsjef Tom Harald Jenssen og forlagsdirektør Karin Mundal i Cappelen Damm, tidligere Gyldendal-sjef Geir Mork og Gyldendal-direktør Einar Ibenholt, Aschehoug-sjef Mads Nygaard og Aschehoug-direktør Kari Spjeldnæs.

Reitan Convenience varslet i 2014 Konkurransetilsynet og utløste en razzia hos Aschehoug, Gyldendal Cappelen Damm og Schibsted Forlag (nå Vigmostad & Bjørke). Det ble beslaglagt dokumenter og elektronisk materiale, deriblant mobiltelefonene til flere av toppsjefene i forlagene.

  • Les mer om saken i DN: https://www.dn.no/avisen/dn-2018-04-11/34

Bakgrunnen var markedskampen mellom Reitan-eide Interpress og den forlagseide bok- og bladdistributøren Bladcentralen. Reitan ga først beskjed om at bare Interpress skulle levere forlagenes bøker til Narvesen, som også er eid av Reitan.

Ifølge Konkurransetilsynet utløste dette en samordnet, kollektiv boikott fra forlagenes side mot Interpress.

22. mars 2017 ila tilsynet de fire forlagene tilsammen 32 millioner kroner i gebyr for ulovlig samarbeid. Vigmostad & Bjørke har senere overtatt Schibsted Forlag.

– Vi er grunnleggende uenig i det faktiske og rettslige grunnlaget som Konkurransetilsynets vedtak bygger på. Derfor har vi fremmet søksmål for å få det opphevet, sier Cappelen Damms toppsjef Tom Harald Jenssen til DN.

Forlagene eide sitt eget distribusjonsselskap, Bladcentralen, som konkurrerte med Reitan-gruppens Interpress om å sende ut blader og bøker til det såkalte massemarkedet. Dette omfatter kioskkjeder som Reitan-eide Narvesen, dagligvarehandelen og bensinstasjonskjedene.

I januar 2014 fortalte Interpress at forlagene i fortsettelsen ikke lenger kunne gå gjennom Bladcentralen hvis de ønsket å selge bøkene sine i Narvesen-kjeden. De ville bli nødt til å levere bøker til Narvesen via Interpress. Ifølge Konkurransetilsynet svarte de fire forlagene på dette ved å samle seg om en felles, koordinert boikott av Interpress.

Konkurransetilsynet gjennomførte en uvarslet razzia hos de fire forlagene rett før påske i 2014.

I sitt vedtak viser tilsynet til uformelle kaffemøter, eposter og tekstmeldinger mellom forlagsdirektørene for å dokumentere sine påstander.
 
I en intern Gyldendal-epost ble det drøftet et scenario der alle forlagene, med til sammen 75 prosent av alle bestselgere, skulle «samordne beslutningen om å si opp all levering til Interpress». Målet var å tvinge Narvesen til å slippe til leveranser fra forlagseide Bladcentralen. 

Ingen av de tre forlagene som har stevnet Konkurransetilsynet mener det er dekning for påstanden om kollektiv boikott for å innskrenke konkurransen.

I sluttinnlegget fra Cappelen Damms advokater i Schjødt vises det til at Cappelen Damm ikke hadde hatt bokdistribusjon gjennom Interpress siden 2008, og derfor heller ikke deltok i et samarbeid med de andre forlagene.

Gyldendal representeres av advokatfirmaet Thommesen. I sitt sluttinnlegg skriver advokatene at svaret på kravet fra Reitan, når det gjaldt hvem som fikk adgang til å levere bøker til Narvesen, ble tatt på selvstendig grunnlag av det enkelte forlag. Gyldendal oppgir at det hadde besluttet å avvikle samarbeidet med Interpress allerede i 2013, altså i god tid før «kaffemøtene» mellom storforlagene tidlig 2014.

Aschehoug representeres av advokatfirmaet Glittertind, som i sitt sluttinnlegg skriver at informasjonsutvekslingen mellom forlagene fra januar til mars 2014 gjaldt «avklaringer som var objektivt nødvendige for driften av Bladcentralen. Informasjonen som ble utvekslet var ikke konkurransesensitiv, og gikk ikke lenger enn det som var nødvendig for driften av det som var et lovlig og effektivt distribusjonssamarbeid.»