Kjære komitemedlemmer,
Kunsten er ikke enkel, heller ikke alltid medgjørlig. Det betyr ikke at kunstnerne ikke lytter til hva som sies rundt dem, og gjerne bidrar til dialog. Da Utredningen av Statens kunstnerstipend forelå i 2016, kom 19 kunstnerorganisasjoner, deriblant Forfatterforeningen, utredningen i møte med konkrete forslag for å kvalitetssikre arbeidet i stipendkomiteene. Og det selv om kunstnerorganisasjonene mente (og fortsatt mener) at dagens stipendsystem fungerer godt. Ett av forslagene var å gi Statens utvalg for Kunstnerstipend rett til å sette inn en observatør i stipendkomiteene. Ingen av forslagene vi kom med ble fulgt opp.
Stipendkomiteene oppnevnes i dag gjennom demokratiske prosesser i kunstnerorganisasjonene. Regjeringen vil nå at et departementsutnevnt utvalg på fem personer skal oppnevne medlemmer til komiteene som tildeler kunstnerstipend. Statsråden begrunner dette med at 25 prosent av kunstnerne ikke er medlemmer i kunstnerorganisasjonene. Hvis en med det mener kunstnerorganisasjonene ikke er representative for kunstnergruppene, hvordan skal da dette repareres ved at Utvalget for Statens kunstnerstipend skal oppnevne komiteene? Ingen vil si at de fem er representative. Ei heller besitter de fem tilstrekkelig kunst- og kulturfaglig kompetanse som skulle kunne veie opp for manglende representativitet. Samme hvor konstruktiv en ønsker å være, fremstår overføringen av makt fra kunstnerne til fem departementsoppnevnte som avdemokratisering.
Forfatterforeningen ber komitemedlemmene gjøre følgende merknad til Statsbudsjettet: Oppnevningsretten skal forbli hos kunstnerne. Utvalget for Statens kunstnerstipend skal som tidligere innstille en fordeling av stipendkvoter på de ulike kunstfeltene til departementet.
Forfatterøkonomi
Så til forfatterøkonomien. Det er lett å tenke at stipender skal gi umiddelbare resultater og at de først og fremst er viktige i en etableringsfase. Men ingen forfattere kan være sikre på at den siste boka vil selge i store opplag, og bare et fåtall gjør det. Nettopp derfor har stipender vært en viktig del av norsk litteraturpolitikk helt fra Bjørnstjerne Bjørnson mottok kunstnerlønn i 1863. Stipendene er viktige både for å bygge nye og for å videreføre etablerte forfatterskap.
Telemarkforsknings undersøkelse viste at skjønnlitterære forfatteres medianinntekter fra sitt kunstneriske virke har gått ned fra 164 000 i 2006 til 120 000 i 2013. Det er nødvendig at lønnsreformen for kunstnerstipend gjennomføres nå. Med det tredje og siste trinnet i lønnsreformen bør stipendene være på 50 % av en gjennomsnittlig årsinntekt. For å oppnå det, trengs det en økning i Kap. 321 Kunstnerformål, post 73 og 74, på 14,4 millioner. Lønnsreformen for de langvarige stipendene er ennå ikke påbegynt ettersom disse er regulert i forskrift.
For å gjennomføre lønnsreformen må forskriften endres og de langvarige stipendene likestilles med arbeidsstipend. Vi ber om at forskriften endres slik at lønnsreformen kan gjennomføres også for de langvarige stipendene.
Kap. 320 Litteraturformål – post 55 Norsk kulturfond
Et av de virkemidlene som i størst grad har sørga for norsk litteraturs suksess i både inn- og utland, er innkjøpsordningene. Innkjøpsordningene bidrar til:1. Norsk litteratur kjøpes inn og gir alle i hele Norge gratis tilgang til litteratur gjennom folkebibliotekene, 2. Bidrar til en større utgivelsesbredde i forlagene 3: Den gir forfatterne inntekter. Det foreslåtte budsjettet hindrer Kulturrådet i å videreutvikle innkjøpsordningene, for eksempel å få til et bedre digitalt tilbud i biblioteket.
Flere av virksomhetene under Kulturfondets tilskuddsordning er viktige formidlere av litteratur, Litteraturfestivalene, og organisasjoner som Foreningen !Les. Vi ber om at Kulturfondets post for litteraturformål styrkes med 11.millioner i tråd med Kulturrådets budsjettsøknad på litteraturfeltet
Kap. 326 post 78 – Norsk Forfattersentrum
Norsk Forfattersentrum formidler og organiserer forfatterbesøk, over hele landet og har hatt en betydelig økning av aktivitet de siste årene, men uten vesentlig økning i statlig driftstilskudd. Forfatterforeningen støtter denne søknaden og ber om at tilskuddet økes med 3,7 millioner sammenlignet med regjeringens forslag.