I Klassekampen 19.10 begrunner kulturminister Helleland Regjeringen sitt budsjettforslag om å frata kunstnerorganisasjonene myndighet til å oppnevne stipendkomiteene som innstiller til Statens kunstnerstipend med at Kulturdepartementet ønsker «ordninger som er åpne og tilgjengelige, med armlengdes avstand til politiske myndigheter». Ministeren uttrykker med innlegget mistillit til kunstnerorganisasjonene, samtidig vil hun konsentrere makt i et lite utvalg.
Det litterære Råd er Forfatterforeningens stipendkomite og består av ni forfattere innstilt av en valgkomite og valgt av årsmøtet. Medlemmene sitter for to år av gangen i inntil seks år. Slik sikres både utskiftning og kontinuitet. Valgkomiteens tar hensyn til alder, geografi, kjønn, sjanger, målform, litteratursyn, samt kompetanse. De ni forfatterne leser og holder seg oppdatert på norsk samtidslitteratur. De har unik innsikt i skriveprosesser og kan bedømme stipendsøkere ut fra enkeltverk og forfatterskap.
Denne oppgaven vil Regjeringen gi til Utvalg for Statens kunstnerstipend i Norsk Kulturråd. Der sitter det fem personer, oppnevnt av Kulturdepartementet. Utvalget består i dag av en museumsdirektør, en daglig leder, en jurist, en skuespiller og en forfatter/billedkunstner. Disse fem er kompetente, men kan neppe ha nødvendig faglig oversikt over alle kunstfelt. Dermed vil nok Utvalget som oftest ta kunstnerorganisasjonenes innstillinger til følge. Slik sett har kulturministeren sine ord i behold når hun sier at det «ikke er store forskjellen» på å innstille og oppnevne kandidater (Kk, 14.10). Men vi kan fort komme dit at Utvalget bestemmer seg for å oppnevne andre kandidater enn de innstilte.
Selv om kunstnerorganisasjonene mener dagens system er godt har Kunstnernettverket kommet med forslag for å kvalitetssikre arbeidet i komiteene. Det kan Kulturministeren lese mer om i brev til departementet (23.9 2016). Ingen av forslagene fra Kunstnernettverket er fulgt opp.
I budsjettforslaget legger Regjeringen opp til ikke bare å ta oppnevningsretten fra kunstnerne og gi den til Utvalget, men også at det skal forestå kvotefordelingen. Altså økt makt til det departementsoppnevnte Utvalget.
Kulturministeren støtter også at Utvalget skal kunne oppnevne tilleggskandidater til stipendkomiteene. Skal disse komme i tillegg eller erstatte noen av de innstilte og kunne være kandidater som ikke er kunstnere? For øvrig motsier Helleland seg selv: På den ene siden sier hun at Utvalget skal komme med tilleggskandidatene for «eventuelt å utfylle kompetanse» (Kk, 14.10) På den andre siden sier hun at nettopp kunstnerorganisasjonenes egne medlemmer «bidrar til å sikre nødvendig fagkompetanse og sammensetning i komiteene.»
Vi lurer på hvilke alternative komitemedlemmer kulturministeren har i tankene? Dersom dette ikke er kvalifiserte kunstnere, er vi langt fra å kalle overføringen av makt fra kunstnerorganisasjonene for en formalitet. Vi kan få en situasjon der Utvalget oppnevner kandidater uten nødvendig overblikk. En slik faglig svekkelse vil kunne føre til at fordelingen av Statens stipendpenger blir mer vilkårlig.Altså tvert i mot det Helleland sier hun ønsker.
At kunstnerorganisasjonene ikke selv får oppnevne medlemmene til sine stipendkomiteer gagner verken kunsten, kunstnerne eller staten. Vi vil derfor på henstille til Stortinget om ikke å vedta dette punktet i Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Heidi Marie Kriznik, forfatter og leder i Den norske Forfatterforening
Kristine Næss, forfatter og leder av Det litterære Råd