Første gang

Hvorfor inviterer DnF debutanter til treff hvert år? Debutantene kan jo ikke søke om medlemskap i foreningen. Svaret: DnF har en forpliktelse ovenfor alle forfattere. Medlemmer som ikke-medlemmer. Det årlige debutantseminaret er en grunnleggende innføring i forfatterskap og økonomi, og om DnF og Norsk Forfattersentrum, og om Det litterære råd. 
- Jeg er papirløs flyktning. Avslaget på søknaden min kom nettopp. I morgen flytter jeg inn i palestinernes flyktningleir, sier mannen som nettopp introduserte seg med et helt annet navn enn det som står som forfatternavn på debutromanen hans. Ordene han sier virker som en umulighet på så perfekt norsk, med oslodialekt. Det er noe som skurrer her. Er "papirløs flyktning" bare en metafor? Vi må komme til bunns i det der.: Men først til de årlige framlegg og miniforedrag til debutantene, fra generalsekretær i DnF og DnFs litterære råd. 
- Vi har en forpliktelse for alle forfattere
Blant grunnene til at DnF inviterer debutanter til treff hvert år, er at DnF skal bistå alle forfattere. Alle forfattere kan søke om stipend fra DnF; fra både DnFs egne midler, og statens midler. Mette Møller og de andre i administrasjonen skal også bistå ikke-medlemmer, som debutanter, med veiledning i praktisk-pragmatiske spørsmål og problemer i forfatterhverdagen.
- Vi bistår med det meste. Men når det gjelder hjelp til å betale restskatt, der er vi litt kjipe, smiler Møller, før hun gir en kort innføring i skatt og skribentvirksomhet. Det viktigste er dette: Som forfatter blir man automatisk liknet som selvstendig næringsdrivende. Det kommer spørsmål om man bør betale inn forskuddsskatt.
- Ja, sier Møller;
- Men det beste rådet mitt er å ha penger, smiler hun, og lister opp et par av de viktigste sakene Forfatterforeningen jobber med: kontraktsforhandlinger og bibliotekvederlagsforhandlinger; forfatternes viktigste inntektskilde.
Hovedpersonene i kveld, debutantene
La oss dykke ned i en av disse bøkene som nylig har fått plass i bibliotekene: Urak av Demian Vitanza. Den begynte som en kjærlighetshistorie. Om en kvinne, mannen hennes, elskeren hennes. "Hei, se meg! Hva med meg?" spurte elskeren støtt og stadig. Det endte som en historie om far og datter. I skogen.
- Jeg kommer i tanker om Sara Stridsbergs siste, og David Lynch sine filmatiske arbeider, for eksempel tv-serien Twin Peaks. Blant tingene som foregår der, er inscest. Gir dette gjenklang til ditt prosjekt?
- Jo, det er nok inscestøst også i boka mi. Men leseren får aldri vite hva denne faren faktisk har gjort eller ikke, sier Vitanza.
– Hvordan utforsker du dette på språkplanet?
Jeg leter etter det språket som oppstår når man er redd for hva man sier. Det handler om språkets utilstrekkelighet. Du vil se det helt fysisk på setningene mine. Noen er komprimerte, avkuttede. Andre er strukket ut, sier Vitanza.
- Hva slags forhold har du til språket, som brukskunst?
- Språket kan være en barriere, som en insektsverm mellom mennesker, sier han, som likevel vil bidra til offentligheten med bøker, enda flere ord. Hvorfor?
- Språket kan være et problem, men også løsningen på problemet, sier debutanten til slutt.
Hva slags forhold har forfatteren til språket; viser han et bevisst forhold til det? Har han kontroll over virkemidler og valg? Er språket troverdig, og er det i det hele tatt interessant å se på båndene mellom forfatter og bok? Har verket personlighet, originalitet? Hvorfor er nettopp denne sjangeren valgt for stoffet? Dette er noe av det Liv Lundberg ramser opp som stikkord for diskusjoner i Det litterære Råd. Rådet er foreningens sakkyndige organ i saker om litterær kvalitet. Og Rådet presenteres alltid for debutantene på debutanttreffet.
Mange hovedpersoner
"Gå til de som trenger deg". Dette er et av rådene som kompis Sverre Knutsen ga til Arne Berggren før han debuterte som forfatter. Berggren endte opp hos Aschehoug Forlag, og ungdomboka Frøken brenner (1991).
Jeg debuterte ved en misforståelse, sier han. Men det er neppe sant, da det kom bøker på løpende bånd: 1992, 93, to i 94, to i 95, en i 96, to i 97, og så videre. Berggren fortsatte også å få gode råd fra venner. "Søk om medlemskap i DnF". Berggren kom inn, og engasjerte seg i foreningen, og satt i styret i seks år.
– "Forfatter" er en hederstittel, sier Berggren, og gir råd til ferske forfattere:
- Hold på integriteten! ikke minst i møte med forleggerene, sier han, og skisserer
en virkelighet hvor også forlagsredaktører rapporterer til noen over seg, og
hvor kvitteringer tas vare på, regnskap hele tiden holdes. De som sitter helt
øverst, forlagssjefene, tar ut dugelige lønner. Gyldendals Geir Mork tjente i
fjor 3, 1 millioner kroner. Arve Juritzen rett bak, med 3 millioner.