– Her i Norge tåler vi fint mer formidling av ren kunst, sier Hilde Sophie Plau, skuespiller ved Nationaltheatret gjennom 27 år, medlem av Forfatterforeningen, og oversetter av tekster for scenen og Radioteatret. Hun forteller om en tid da det å lese opp var noe man måtte gjøre seg aldeles fortjent til, etter opplesningsprøve sammen med en sensor. Dommen kom først etter «ukevis med nervepirrende venting»: Var man vurdert verdig til å lese høyt i NRK? Hva synes den pensjonerte skuespilleren om at NRK knapt benytter seg av all den opparbeidede kompetansen og tradisjonen fra så mange tiår, og legger ned høytlesningstilbudet i radio?
Høytlesning er å bruke anvende stemmens klangvariasjonsmuligheter på en måte som gir mening til teksten som formidles. Hilde Sophie Plau (f. 1949) er utdannet fra Statens Teaterhøyskole, og har jobbet som skuespiller blant annet ved Nationaltheatret, også Torshovteatret. I tillegg er hun forfatter av flere bøker, og ble medlem av DnF i fjor høst. Plau har både gitt stemme til andre sin tekst, og til sin egen. Hvordan føler hun om at NRK kutter i høytlesningen i radiosendingene?
– Det dreier seg vel om sparekniven! sier Plau.
– Kulturavdelingen må skjære ca. 10 millioner, det er visst et faktum. Men fungerende P2-sjef Alf Magnus Reistad holder likevel hardt på at dette er bevisste valg, og en ønsket politikk.
– Man kan motivere seg til mye når man må.
– Tror du at de later som om det er en villet politikk for å motivere seg for å svinge sparekniven?
– En leder må jo fronte bedriftens politikk? Tror ikke det har så mye for seg å gjette hva han og andre tenker og føler heller! Typisk kvinnelig beskjeftigelse det der. Jeg prøver å venne meg av med det, sier hun med et smil. Med noe mer alvor:
– Skuespillerne er vel også nokså utradert. Nå leser de inn selv der oppe. Pytt, et fag til ut. Håper Grytten fikk skuespillerhonorar da han leste (sine twitternoveller, journ. anm) i NRK P2 forrige uke!
– Det gjorde han, i følge Grytten selv, ikke! Hva skulle han hatt krav på?
– Forfattere får ikke honorar når de leser egne tekster. Det regnes om egenreklame. Kjenner ikke Skuespillerforbundets satser akkurat nå, men de er konkrete og gode, og skiller mellom innlesing av lyrikk og posa. En gang i Steinalderen måtte vi gå opp til oppleserprøve i bokmål og nynorsk. Det var en nervepirrende seanse, alene med en fryktinngytende, berømt programleder i studio. Så var det å vente i ukevis, få skriftlig svar fra jury om vi kunne få lese i NRK. Papiret var som et eksamensbevis. Jeg stod, men ble frarådet å lese nynorsk.
– Tror du at NRK-ledelsen er redde for at høytlesning er steinaldersk?
– Aner ikke! Kanskje er de redde for jobbene sine. Men det er mange flotte folk med gode ideer der! En masse teknikere er borte, i NRK, har jeg forstått. Nå driver programlederne med "selvkjør", som det så vakkert heter.
– Kan "selvkjør" åpne for at programledere selv bestemmer at det skal være høytlesning, selv hente inn rettigheter, og så bare sende regningen oppover i systemet?
– Selvkjør betyr at de kjører teknikken selv. Alle de flotte, trygge teknikerne, hvor er de nå, tro?
– Si det. Hva tenker du ellers om hva som er uttalt av Reistad, Kiran og andre i denne serien om saker rundt kuttene i Verdt å lese?
– Resten er bare prat. Kiran har selvsagt rett, og det vet alle. Helt sikkert denne Reistad også.
– Resten er bare prat. Og det er prat NRK vil ha. Hva synes du om det?
– Jeg tror de vil lage gode programmer, og at de kan også. Men at de blir presset av for stramme budsjetter.
– Ønsker du mer formidling av den rene kunsten?
– Her i Norge tåler vi fint mer formidling av ren kunst, ja! Og et sultent
publikum er der. jeg blir stadig forbauset over fulle hus på sære
filmer, opera og konserter.