Eystein Hanssen ga ut sine to første bøker på Vigmostad & Bjørke og byttet til Cappelen Damm i 2012, der hans to neste bøker er utgitt.
– Hvorfor valgte du å bytte forlag?
– Jeg hadde en litt utypisk vei inn i bokbransjen: Jeg ble antatt på første forsøk, etter fem dager, av det første forlaget jeg sendte manuset til. Det var selvsagt en stor tillitserklæring, og jeg er evig takknemling for at jeg traff de riktige personene i Vigmostad & Bjørke. Etter to bøker på to år begynte jeg imidlertid å tenke i litt lengre perspektiver, hvor forfatterskapet mitt i et langt perspektiv "hørte hjemme", og kom til at en krimserie slik jeg tenker bøkene om Elii skal være er avhengig av et stort forlag med bredest mulig distribusjon, salsgagentur for utlandet og bokklubb. Når den tanken var ferdig tenkt, gjorde jeg faktisk en grundig research blant forfatterkolleger og endte på Cappelen Damm.
– Hva er erfaringene dine med å bytte forlag?
– Det er en tung beslutning, men jeg opplevde at både forlaget jeg forlot, og forlaget jeg gikk til, forholdt seg profesjonelt til prosessen. Det er imidlertid et problem å ha bokrettigheter liggende i to forlag. Det reduserer muligheten for helhetlig markedsføring av forfatterskapet – her kunne jeg ønsket meg mer fleksibilitet. Det er ikke en god løsning slik forfatterkontraktene fungerer nå at rettighetene er avstått "til evig tid" så lenge et forlag oppfyller et minimumskrav om et lite antal bøker på lager.
– Er det et rent praktiskt, forretningsmessig bytte – eller føles det litt som å slå opp med gamlekjæresten og bli sammen med en ny og spennende partner?
– Det er leit å forlate noen, og Per Bangsund, som var min redaktør i VB, gjorde en uvurderlig jobb med de to første bøkene. Jeg tenkte en god del på dette. Samtidig er jeg ganske businessorientert, med en del erfaring fra andre bransjer, og valgte en pragmatisk og strategisk tilnærming. Det kan kanskje virke både kaldt og kynisk i øyeblikket, men i bakspeilet ser det for meg ut som en riktig beslutning.
– Mange vektlegger andre forlags markedskompetanse. Men hva med å forlate en redaktør du kanskje er fornøyd med å få en ny redaktør du ikke kjenner?
– Jeg hadde en utmerket redaktør i Per Bangsund hos VB. Jeg vil være evig takknemlig for det redaksjonelle arbeidet han gjorde med mine to første bøker. Dessverre døde han i fjor. Hvem jeg ville få som redaktør i CD ante jeg ikke, men Anne Fløtaker foreslo Harriet Karoliussen, som har vist seg å være en fantastisk match for bøkene, forfatterskap og personkjemi (i det minste slik jeg opplever det). Samarbeidet med redaktøren er kjernen i forfatterens samarbeid med forlaget. Jeg har hatt flaks to ganger på rad, som har fått mulighet til å jobbe med to dyktige redaktører i to forskjellige forlag.