Nina Lykke ble født i Trondheim i 1965, og vokste opp og bor fortsatt i Oslo. Der jobber hun som grafisk designer, og som forfatter. Hun debuterte som forfatter i 2010 med Orgien, og andre fortellinger. Andreboka kom i fjor, og var romanen Oppløsningstendenser. Denne kom helt til finalen av P2-lytternes romanpris, men ble slått av Agnes Ravatns Fugletribunalet. Lasse Midttun skryter av romanen i sin anmeldelse i Morgenbladet: "Dette er kaos tegnet med stø hånd, som tross den halsbrekkende galskapen og den nådeløse utleveringen faktisk aldri er smålig mot sin hovedperson."
– Gratulerer med nominasjon til P2-lytternes romanpris. Og mottakelsen – ellers! Jeg har merket meg særlig ved en av anmeldelsene, nemlig Lasse Midttuns, i Morgenbladet. Han siterer dette fra romanen din: de som trekker i trådene har sørget for at jeg har mistet alt, og nå vil de se hvordan jeg reagerer. Du trekker i trådene, som forfatter, i livene til hovedpersonene dine. Hvilke tanker gjør du deg, om forfatterrollen?
– Det er vanskelig å svare på. Jeg har lest og skrevet så lenge jeg kan huske, og tror det som driver begge deler er en trang til å forstå og bli forstått. Skrivingen er for meg det som skjer under og over og bak det som foregår i det sosiale og i mediene, og som bare kan ytres på denne måten. Vi vet hverken hvor vi kommer fra eller hvor vi skal hen, og midt i dette går vi rundt og lever i en såkalt hverdag, som egentlig er ganske merkelig. Alt det vi gjør og sier som vi ikke tenker over – hvorfor gjør vi som vi gjør. Vi snakker tilsynelatende mye og fritt nå for tiden, likevel er det utrolig mye vi ikke snakker om, og som det kanskje ikke går an å snakke om og som man derfor må skrive om.
– Midttun drar også veksler på Heraklit, i sin lesning av romanen din. "Alt flyter, og bare forandringen er fast. I oss selv, i våre liv og i tilværelsen for øvrig." Hvordan tenker du på romanen som et verktøy for refleksjon rundt denne tilstanden?
– Å skrive er vel et forsøk på å greie å leve med all forandringen, å forsøke å hamre noe fast. Og samtidig er jo forandringen selve årsaken til at vi lever. Midt i dette er vi spent fast, tenker jeg.
– Det er forandringer på mange plan – i det du skriver, og kanskje i at du skriver. Du debuterte med noveller. Boka ble nominert til Ungdommens Kritikerpris det året den kom, 2010. Du fikk mye skryt fra andre instanser også, for novellekunsten din. Likevel gikk du fra noveller – til romanen. Hvorfor?