Aasne Linnestaa er fortsatt "en smule ør" etter litteraturfestivalen, som hun skriver: "etter alle inntrykkene av folk og fabrikkhaller og sterke litterære stemmer." Jeg spør henne om hvorfor hun tror at nettopp hun ble invitert til festivalen. Hun svarer:
AL: Jeg var i hovedsak invitert til festivalen for å lese og samtale om diktsamlingen Morsmål som utkom i 2012. Dette er en diktsamling som forholder seg til asylpolitikk og den tiltakende flyktningestrømmen vi i stadig sterkere grad har måttet forholde oss til de siste årene, og som eskalerte sist høst. Når Seljestad inviterer meg med nettopp denne utgivelsen, tenker jeg at det blant annet kan ha å gjøre med at diktene utforsker hva som skjer når man igangsetter en bevegelse fra tanke til handling; hva skjer når du åpner døra for den (tilsynelatende fremmede) som banker på?
Det finnes en sterk og felles tro på at det dikteriske kan og må spre seg i det samfunnet vi lever i, enten vi skriver om klassetilhørighet, jordbruk, kvinneforakt, naturomsorg eller byutvikling – Aasne Linnestå
AL: Gjennom forfattersamtalene med Karin Haugen i Klassekampen, hørte jeg på kollegaer som forholder seg til den tida vi lever i, på høyst ulike måter. Ganske så gjennomgående sitter jeg allikevel igjen med et inntrykk av at det finnes en sterk og felles tro på at det dikteriske kan og må spre seg i det samfunnet vi lever i, enten vi skriver om klassetilhørighet, jordbruk, kvinneforakt, naturomsorg eller byutvikling, for å nevne noen av de temaene som ble lyssatt. Og der man som forfatter også velger å behandle den faktiske kunnskapen man besitter, skjønnlitterært. I det hele tatt er vel det valget man tar om å fortsette å være forfatter, å våge dette, et standpunkt man inntar, hver eneste dag.
MK: Hvordan forstår du begrepet "politisk litteratur"?
AL: Det er både utfordrende og umulig å svare kort og greit på dette spørsmålet. La meg derfor, og i denne omgang si at jeg verdsetter litteratur som viser meg at mennesket også lever i verden, og ikke bare på siden av den. Poesi kommer fra gresk og betyr frem bringe, og ethvert litterært verk som bringer fram noe som berører grunnvollene i menneskelivet, beveger seg ofte i retning noe politisk.
MK: Seljestads mål var bl.a. å "fokusere meir på litteraturens meiningsberande karakter framfor varekarakterer". Hvordan merket du det?
MK: Hva mener du om eksperimentet hans?
AL: En fin og intens festival. Publikum og forfattere kommer tett på hverandre, i spektakulære og historiske omgivelser, kringsatt av vestlandsk natur. At det hele ble avrundet med en vakker og vaiende første mai feiring satte kronen på verket for meg!
Når det meningsbærende trenger igjennom og slår gnister, da skjerpes sansene og vi ser, og lytter med større varhet, gjennom all larmen.
Med fokus på eldre litteratur – som fortsatt er relevant
En annen av de inviterte forfatterne var Terje Dragseth. Hvorfor ble nettopp han invitert til festivalen? Her er hans egen teori:
TD:Seljestad har en programerklæring hvor han vil sette lys på bøker som nødvendigvis ikke er helt nye eller skal lanseres, men bøker fra år tilbake gis fokus pga kvalitet og annet relevant for den politiske profilen. Derfor valgte han "Kvitekråkas song – dikt og songar. Eit gorrlaust makkverk", fra 2005.
MK: En annen "programerklæring" er dette med å lage en "standpunktfestival". Hvilke standpunkt opplevde du at ble satt i Odda denne helgen?
TD: At den politiske litteraturen er levende men med et annet uttrykk og en annen holdning både innholdsmessig og i form. Thure Erik Lund er representativ for denne litteraturen, etter min mening, også Cathringe Knutsen og Åsne Linnestå.
MK: Nå er du allerede inne på hva "politisk litteratur" har vært og kan være. Seljestad har selv definert det som bl.a. "tekst som tar stilling i sentrale samfunnsdebattar". Hvordan definerer du "politisk litteratur"?
TD: Politisk litteratur er et historisk begrep som er i endring. Festivalen vil bidra med å gi "politisk litteratur" ny mening.
MK: Seljestads mål var bl.a. å "fokusere meir på litteraturens meiningsberande karakter framfor varekarakterer". Hvordan merket du det?
TD: Ved å fokusere på gode bøker, ikke nødvendigvis ferske bøker og kommersielle hensyn, og ved å fokusere på eldre litteratur som fortsatt er relevant, f.eks. Kristofer Uppdal.
MK: Hva mener du om eksperimentet til Seljestad?
TD: Bra publikumsoppmøte og kvalitet og variasjon og gode foredragsholdere/samtaler gav inntrykk av at festivalen er liv laga, også i åra som kommer.