Å satse offensivt på internasjonalisering av norsk kunstliv er god kulturpolitikk. Det bygger kunstnernes karrierer, gir inntektsmuligheter og en bedre utnyttelse av de investeringene som gjøres nasjonalt. Det er også god utenrikspolitikk, siden det bygger gode og varige relasjoner internasjonalt og bidrar til omdømmebyggingen av Norge.
Leser man budsjettforslagene til Utenriksdepartementet (UD) og Kulturdepartementet (KUD), finner man fullt av godord om kulturutveksling over landegrensene og kultureksport til internasjonale markeder. KUD skriver at “samarbeid på tvers av landegrensene bidrar til å gjøre norsk kulturliv mer aktivt og levende, styrker kvalitet og kompetanse i kultursektoren og gir tilgang til større og flere markeder. Dette gir også mulighet for økt verdiskaping i norsk kulturell og kreativ næring.” Og UD følger opp med at “Regjeringens internasjonale kultursatsing er en integrert del av arbeidet for norske interesser. Målet med satsingen er å styrke norsk kulturlivs internasjonale muligheter, bidra til et aktivt og levende norsk kulturliv og bidra til at norsk kultur er en del av den globale utviklingen innenfor de ulike kulturfeltene. Internasjonalt kultursamarbeid skaper møteplasser, bygger nettverk og styrker dialogen med mangfoldet av internasjonale strømninger og aktører som utgjør viktige målgrupper for norske interesser.”
Likevel foreslår regjeringen for tredje gang kraftige nedskjæringer i Utenriksdepartementets kulturmidler. Samlet sett er UDs budsjettpost for næringsfremme og kulturformål redusert med 47 mill. kroner på tre år, hvilket tilsvarer et kutt på til sammen 47 %. Denne halveringen er dramatisk og komplett uforståelig.
Norske kunstnere er attraktive på de internasjonale arenaene. Vi opplever økende etterspørsel innen alle sjangre. Det er ingen tvil om at dette henger sammen med at norske kunstnere generelt holder et høyt kvalitetsnivå og at våre kunstuttrykk oppleves som interessante og relevante på de internasjonale kunstscenene. Kuttene i UDs ordninger for kulturformål svekker kraftig norsk kunstlivs muligheter til å møte sitt internasjonale publikum, utvide sine nettverk og utforske nye markeder, altså alt det regjeringen tilsynelatende er for. Kuttene svekker Norges omdømme som kulturnasjon. Kuttene svekker også kunstnernes muligheter til å spre frie kunstneriske ytringer og ideer på internasjonale arenaer.
Godordene fra regjeringen, UDs årvisse og kraftige kutt og Kulturdepartementets satsing på kreative og kulturelle næringer internasjonalt danner tilsammen et høyst usammenhengende og forvirrende bilde. Kuttene i UDs kulturmidler bryter med regjeringens ambisjoner både i utenrikspolitikken og kulturpolitikken og svekker utenrikstjenestens posisjon i det internasjonale arbeidet.
Fasiten for statsbudsjettet for 2017 legges i budsjettforhandlingene som foregår i disse dager. Det er lovende at både KrF og Venstre reverserer deler av kuttet i sine egne budsjettforslag. Norsk kunstliv trenger nå at samarbeidspartiene i år fighter denne kampen hele veien inn, og at regjeringen får klar beskjed om at Stortinget ikke lenger aksepterer disse kuttene. Regjeringen bør få en utvetydig melding – som amerikanerne sier: Put your money where your mouth is.
Kunstnernettverkets kunstnerpolitikkutvalg
Lise Stang Lund – styreleder Norske Kunsthåndverkere
Hilde Tørdal – styreleder Norske Billedkunstnere
Sigmund Løvåsen – leder Den norske Forfatterforening
Anders Hovind – nestleder Musikernes fellesorganisasjon
Peder Horgen – forbundsleder Norske Dansekunstnere