Seks litterære priser ble delt ut på Dansens Hus i Oslo onsdag kveld. Vinnerne får en statuett laget av Børre Larsen og 75.000 kroner.
Vær snill med dyrene er Monica Isakstuens tredje roman og handler om en fraskilt mor som synes det er vanskelig å forholde seg til delt omsorg.
Hedersprisen 2016 gikk til Elisabeth Aasen, som i en årrekke har fremmet kvinnene i litteraturen. Prisen ble overrakt av kronprinsesse Mette-Marit.
– Årets hedersprisvinner har tatt på seg rollen som folkeopplyser og sørget for å løfte frem flere kvinnelige forfattere, sa kronprinsessen.
– Jeg har fått masse kjeft når vi har mast om å få kvinnelige forfattere på pensumlistene. Det har vært en hard kamp, men et ledd i demokratiseringsprosessen, sa prisvinneren selv.
Elisabeth Aasen (f.1935) har i over tredve år skrevet om kvinnelige pionerer innen litteratur, vitenskap og kunst. Hun har utgitt bøker om alt fra Hildegard av Bingen via George Sand til Marguerite Duras. Hun har også arbeidet med bergenske kvinners kulturhistorie, og fordypet seg i Amalie Skrams liv og verker.
Her er juryenes begrunnelser:
Skjønnlitteratur
Juryens medlemmer:
Jahn Holljen Thon (juryleder)
Geir Vestad
Sissel Anita Holtet
Nora Nordskar Hoel
Monica Isakstuen: Vær snill med dyrene, Tiden Norsk Forlag
Med et presist språk og en leken form løftes et aktuelt tema opp i lyset med Monica Isakstuens bok. Vær snill med dyrene er en bok om Karen, hennes datter, en skilsmisse og livet med barnefordelingen som følger i kjølvannet. For det er her, i tiden etter oppløsningen, Isakstuen finner drivkraften til sin bok. «Hvordan skrur man av og hvordan skrur man på «, spør Karen seg i møte med den nye hverdagen, der hun bare halve tiden får være mor til sin datter – noe som hittil har vært hele hennes identitet. Med en språklig utforskning som nærmer seg punktromanen, får vi innblikk i et rikholdig spill av sinnsstemninger og erfaringer som ofte strider mot både forventning og fornuft. Ved hjelp av ironi og en språklig formidlet sviktende logikk utvider hun vår forståelse av hvordan en slik oppsplittende situasjon kan erfares. Isakstuens overraskende sammenstillinger og usammenhengende resonnement får leseren til å undres over morens situasjon. Den språklige fremstillingen utvider historien, løfter det opp fra hverdagen og viser det frem for oss gjennom en linse av korthugde formuleringer og insisterende gjentagelser. Forfatteren lykkes med å åpne opp til større rom og nye måter å snakke på om erfaringer av oppbrudd og splittelse med sin finskårne, undrende og overraskende prosa.
Sakprosa
Juryens medlemmer:
Odd M. Karlsen (juryleder)
Gudmund Skjeldal
Solveig Ragnhild Brandal
Mona Eklund
Åsne Seierstad: To søstre, Kagge Forlag
«Han røykte. Han våket. Iblant kollapset han, for plutselig å våkne søkkvåt av et mareritt. Han var tilbake i docella, han følte kniven mot strupen, eller han styrtet etter døtrene som løp fra ham». To søstre er ei djupt gripande historie om ein somalisk far som opplever det uforståelege: Døtrene valde bort fred og demokrati i Noreg, for å gifte seg med jihadistar i Syria. Teikna på radikalisering gjekk familien hus forbi. Lærarane på vidaregåande skule trudde at dei muslimske jentene vart tvunge til å bere niqab. Det er forteljande journalistikk på sitt beste når historia om enkeltmennesket utvidar vår forståing for komplekse samfunnsfenomen, og metodiske og etiske refleksjonar får rom, her i eit etterord. Seierstad lukkast stort i å dokumentere framveksten av radikaliserte miljø i Noreg, og korleis krigen for Den Islamske Staten riv familien i Bærum, og landet Syria, i stykkje.
Barne- og ungdomsbøker
Juryens medlemmer:
Marius Emanuelsen (juryleder)
Ragnhild Malfang
Øystein Espe Bae
Heidi Grønningsæther
Anders Kvammen: Ungdomsskolen, No Comprendo Press
Norske tegneserier holder generelt høy kvalitet, og både Inga Sætre og Steffen Kverneland har tidligere vunnet Brageprisen for sine utgivelser. Tegneserieromanen Ungdomsskolen befinner seg i det samme toppsjiktet. Tiden har kommet for å begynne på ungdomsskolen, og det blir slett ikke som Aksel har trodd. Han blir plaget av andre i klassen, venner vender ham ryggen og han sliter med å finne sin plass. Heldigvis har han en varm familie som støtter ham, og en grei yndlingsfetter. Men når en tragedie inntreffer, blir det enda mer som må takles i en allerede kjip hverdag. Anders Kvammen debuterer med en ungdomsskildring av de sjeldne. Den er satt til tidlig nittitall, men føles tidløs, troverdig og gjenkjennelig. Med enkle virkemidler formidler Kvammen et vell av følelser. Landskap og skyggebruk henger sammen med sinnsstemningene og hendelsene. Det blir aldri overforklarende, bare sårt, ømt, hjerteskjærende og sant. Godt sett, godt fortalt og godt formidlet.
Åpen klasse: Sakprosa for barn og unge
Juryens medlemmer:
Anne Horn (juryleder)
Lars Lervik
Mette Hofsødegård
Gudny Ingebjørg Hagen og Malgorzata Piotrowska (ill.): Fest og feiring, Cappelen Damm
Fest og feiring er et stort og gjennomarbeidet verk som løfter fram rikdommen i det kulturelle mangfoldet. Å fortelle om de store verdensreligionene med de største feiringene som inngangsportal er både klokt og praktisk med tanke på hverdagen i barnehager og skoler. De fem bindene er viet hver sin religion, med hver sin familie, hver sin hovedperson. De enkle historiene som faktastoffet er vevet inn i, er nøkterne, men inneholder også spenningsmomenter som er ypperlig tilpasset til de eldste barnehagebarna og de yngste skolebarna. Illustratør Piotrowska har utfoldet seg med varme farger, glade streker og komposisjoner som gjør at leseren stadig oppdager noe nytt. Bøkene fremstår estetisk som vakre overflødighetshorn med et vell av informative detaljer. Verket støtter opp om integreringsarbeid i praksis, uten at det presses på leseren. Dette kunstneriske og pedagogiske verket framstår som et resultat av et særdeles fruktbart samarbeid mellom tekstforfatter og illustratør.
Hederprisen:
Årets hedersprisvinner er en fagbokforfatter og oversetter, som også har vist seg som en sterk formidler av andres litteratur. Da prisvinneren begynte i læreryrket på 1970-tallet besto pensum i norsk litteratur stort sett av mannlige forfattere. Og gjennom skolens lærebøker var det lett å få inntrykk av at det ikke hadde eksistert andre kvinnelige forfattere enn ”de fire store” – Amalie Skram, Camilla Collett, Cora Sandel og Sigrid Undset. Tradisjonelle akademiske kilder var nærmest ikke-eksisterende, og hedersprisvinneren ble henvist til å tråle landets antikvariater på jakt etter fortidens kvinnelige forfattere. I 40 år har hun jobbet trofast og målbevisst med sitt prosjekt: å finne kvinnene litteraturhistorien glemte. Historien måtte skrives om. Kvinnene måtte skrives inn. Med årene har hun skrevet flere innsiktsfulle biografier og verk som har bidratt til å rette opp det skjeve inntrykket. Prisvinneren har tatt på seg rollen som folkeopplyser og hun har åpnet mange nordmenns øyne for forfattere som Conradine Dunker, Vilhelmine Ullmann, Ragna Nielsen og Magdalene Thoresen. Hun er fremdeles en aktiv skribent og foredragsholder, i en alder av 81 år.