Om Åsne Linnestå skriver forlaget bl.a.:
Aasne Linnestå er født på Rjukan og bor og skriver på Grünerløkka. Som medlem av Det Litterære Råd og skrivelærer på Westerdals, har hun vært viktig som igangsetter og døråpner for mange etablerte og vordende forfattere. Men her er det hennes eget forfatterskap det skal handle om.
Debuterte med diktsamling
Aasne Linnestå debuterte med diktsamlingen Små, hellige løgner i 2000, og det poetiske språket – várt, viltvoksende, røft og med en særegen stemme – kjennetegner alt hun har skrevet siden. Den neste boka, diktsamlingen Stanislaw. En forestilling (2002) er en kultbok for mange diktkjennere. Tittelen taler sitt tydelige språk om det grensesprengende ved Linnestå. Konsekvent utforsker og utfordrer hun skiller mellom sjangrene. «Forestillingen» i tittelen peker både mot teateret og det performative. I andre bøker, som Hagesang (2011) og Morsmål (2012) forener hun sjangrene på nye måter. Romanen Hagesang inneholder en novellesamling, og diktboka Morsmål kan på mange måter leses som en roman. At Linnestå i tillegg har skrevet skuespill; tekst til store sangverk i samarbeid med musikeren Maja Kjelstrup Ratjke; og i forfjor debuterte som ungdomsbokforfatter, vitner om et forfatterskap med en usedvanlig stor spennvidde.
Sjangeroverskridelse
Men rommet Linnestå utvidere for leseren, handler om mer enn sjangeroverskridelse. I Stanislaw. En forestilling tar hun utgangspunktet i livet og verket til den polske multikunsteren Stanislaw Witkiewicz, som selv var kjent for å blande sjangrene. Dermed går hun i dialog med både en litteratur og geografi som er større enn vår egen. Linnestå har bodd i Polen, og i romanen Krakow (2007) søker hovedpersonen seg til denne byen for å sprenge seg ut av det norske og sin egen historie. Dette, en aktiv bruk av verden, som til syvende og sist handler om å skape nye rom for erkjennelse, er typisk for Aasne Linnestå.
Utfordrer leseren
I noen av hennes senere bøker er det verden som oppsøker henne, eller rettere sagt hovedpersonene. I romanen Opphold (2014) flytter en utenlandsk familie inn i huset på det andre siden av gjerdet til den norske familien hun skriver om. Den norske familien har sine problemer, men plutselig må de ta stilling til en større og annerledes historie enn sin egen, og livene deres blir forandret. Og i nevnte Morsmål skildres et møte mellom en norsk kvinne og en kvinne som har kommet langveisfra og krasjlandet i den norske virkeligheten, med et haleheng av vold og undertrykkelse bak seg. Møtet utfordrer og aktiverer dem begge – og leseren – språklig, kulturelt og emosjonelt. Linnestå har arbeidet som flyktningguide i regi av Røde Kors og uttrykker her et eksplisitt sosialt engasjement. I en fersk bok, Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid, gitt ut på Universitetsforlaget, skriver bokens redaktør og hovedforfatter, professor i nordisk litteratur Elizabeth Oxfeldt: «Et av Morsmåls viktigste budskaper er at flyktninger ikke kun er et offentlig, men også et privat anliggende, eller som Linnestå selv spør: «staten / sa / ja // så / hva / sier / jeg?» Dikterjeget åpner døren for flyktningen og håper at de kan finne frem til et felles språk, som vil gjøre dikterjeget i stand til å formidle den andres historie.»
Debutantstipend
(Foto: Aschehoug)
Aschehougs debutantstipend er tildelt Jon Krog Pedersen. – Jon Krog Pedersen viser med sin debutroman «Bekymringsmelding for Hanna Tidemann» friske ambisjoner og stort talent, skriver Aschehoug forlag. – Språket i romanen er utenom det vanlige lekent og sikkert, og forfatteren viser stor vilje til formmessig eksperimentering. Med sin skarpe disseksjon av den øvre middelklassens liv generelt og en overdådig julefeiring spesielt, innvarsler debutromanen et forfatterskap vi håper vil fortsette å vise oss våre dårlige, men kanskje også sjarmerende sider i en litterær form full av skarpe observasjoner som på samme tid både er hylende morsomme og dypt rørende.