Olaug Nilssen sier til DnFs nettsted at hun engasjerer seg fordi det er viktig å ta temaet på alvor.
– Det som kom frem i Klassekampen, er alvorlige hendelser, sier Nilssen. – I tillegg leste jeg Ida Jacksons kommentar i Dagbladet der hun skrev om kulturmiljøet.
- Les Ida Jacksons kommentar i Dagbladet her: https://www.dagbladet.no/kultur/ja-seksuell-trakassering-er-et-stort-problem-men-hva-skjer-nar-vi-sier-fra/68828961
Olaug Nilssen følte seg kallet da hun leste om behovet for kvinnelige rollemodeller som var tilgjengelige for de yngre.
– Hvis jeg kan bidra, så gjerne, sier hun. – Jeg tror ikke at jeg kan redde noen, eller stanse trakassering og overgrep, men jeg vil gjerne bidra. Forslaget om en «fest», eller et møte, kom spontant. Jeg tenker at det at jeg uttaler meg, kan minne hver enkelt på at vi alle kan ta et ansvar for å bli kjent med de yngre kvinnene i litteraturlivet.
Hun oppfordrer eldre, kvinnelige forfattere til å ta ansvar for yngre kolleger.
- Les dagens reportasje i Klassekampen her: http://www.klassekampen.no/article/20171030/ARTICLE/171039999
- Les Klassekampens første reportasje om temaet her: http://www.klassekampen.no/article/20171028/ARTICLE/171029953
Nilssen sier at hun ikke personlig kjenner seg igjen i avsløringene i Klassekampen, men understreker at vi må tro på dem som deler sine opplevelser. – Jeg pleier å gå tidlig hjem og er sjelden på de arenaene hvor slike ting oppstår, sier hun. – Men selvsagt må vi tro på det!
Møtet hun har tatt til initiativ til, vil finne sted i Oslo før jul. Engasjementet på Facebook-siden hennes er stort, og flere har tilbudt seg å bidra for å få arrangementet på plass. Hun utelukker ikke at tilsvarende samlinger vil finne sted også andre steder, som i hjembyen Bergen.
– Hva mener du bransjen – organisasjonene og forlagene – selv kan gjøre?
– Vi må minne de unge om at vi er her for dem. Vi må ha en instans der de som vil, kan melde fra. Man må ha noen å komme til, utarbeide retningslinjer, vite hva en skal svare, hva en skal kunne tilby. Man må ha tenkt gjennom det på forhånd. Man må være den sterke, voksne, trygge. Dessuten er det ofte mye alkohol i omløp. Det trenger det ikke være. En kan ha gode og interessante litterære samtaler uten at det flyter alkohol.
– Hva er ditt råd til unge forfattere som føler seg trakassert?
– En må ta det opp med noen en stoler på. Og det må være et felles ansvar for bransjemiljøet og samfunnet å ha arenaer der en trygt kan henvende seg. Noe av det tøffeste i Klassekampen, var å lese at en som var voldtatt ble rådet til ikke å fortelle det – det er tungt!
Samarbeid
I Klassekampen inviterer Forleggerforeningens direktør Kristenn Einarsson andre bransjeorganisasjoner til å samarbeide om felles retningslinjer for å forebygge og håndtere seksuell trakassering og overgrep.
Gjerne, svarer leder Heidi Marie Kriznik i Forfatterforeningen: – Vi har fått invitasjon fra Kristenn Einarsson og takka ja til samarbeid, sier hun. – Det er et godt initiativ, et forsøk på å gjøre noe, og bra hvis det kan føre til at vi kommer fram til noe vi kan gjøre, om det så er retningslinjer, fremgangsmåter, tiltak, eller hvordan vi kan gjøre et holdningsskapende arbeid.
Kriznik ser alvorlig på alt som har fremkommet om denne ukulturen også i bokbransjen.
– Det er nedslående lesing, sier hun. – Og det viser dessverre at seksuell trakassering, som er et samfunnsproblem, også foregår i litteraturmiljøet, blant forfattere. Og uansett omfang er dette uholdbart. Det er uholdbart at noen utnytter sin posisjon eller maktposisjon, at noen ved denne maktulikheten, presser seg på. Unge forfattere skal bli møtt som forfattere, og de skal møte samme respekt som den respekten eldre forfattere kan bli møtt med.
Kriznik påpeker at forfatterne sjelden er i et ansettelsesforhold og at de dermed ikke har noen overordnede å melde fra til.
– Det gjør det kanskje enda mer sårbart, sier hun. – Jeg ser at Skuespillerforbundet og Dramatikerforbundet med flere har utarbeidet etiske retningslinjer. Der er ett av rådene å ta kontakt med nærmeste overordnede. Skuespillerforbundet og Dramatikerforbundets retningslinjer er klare og gode og slår fast umiddelbart og selvfølgelig at seksuell trakasssering er forbudt i Norge etter likestillingsloven § 8.
Kriznik sier det selvfølgelig må være nulltoleranse for seksuell trakassering. – Vi må lytte til de som forteller om seksuelle overtredelser, sier hun.
Forfatterforeningen kan hjelpe de som trenger å finne frem til rette instanser. – Og vi kan, på et overordna nivå, ta opp problemet i bransjen, sier Kriznik. – Vi kan ikke gå inn i enkeltsaker der ord står mot ord, vi kan ikke være en rettsinstans, vi må jobbe med holdninger, diskutere.
Denne saken blir et av temaene på tirsdagens styremøte i DnF.
– Dersom noen i bokbransjen søker å misbruke sin posisjon, enten som redaktør, kritiker, forlegger eller berømt forfatter – så er det uakseptabelt, fastslår Heidi Marie Kriznik. – Hvis dette er utbredt, må vi i bransjen ta aktivt grep for å bevisstgjøre. Som forening vil vi støtte og hjelpe forfattere, bevisstgjøre, oppfordre til at de som opplever å bli trakassert sier ifra.
Hun påpeker at den som sier ifra, kan risikere ikke å bli hørt. – Vi som forfatterforening kan lytte og bistå. Men vi kan ikke gå inn og være aktører på rettsnivå. Vi kan gjøre noe på holdningsnivå. Og ta imot henvendelser. De som ikke har en virksomhet å melde fra til, kan si fra gjennom en fagforening eller andre vedkommende har tillit til. Straffbare forhold bør meldes politiet.
Hun mener vi må oppfordre til å forebygge seksuell trakassering ved å bevisstgjøre hverandre på hva slik trakassering er og hvordan en unngår det. – Det som virker greit for en, er ikke nødvendigvis det for en annen, sier Kriznik.