- Les kulturministerens innlegg i Aftenposten her: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/J1onB6/Onskede-endringer-i-stipendkomiteene–Linda-Hofstad-Helleland
I svaret til forfatter Per Pettersons innlegg (Aftenposten) skriver Helleland: «Jeg håper ikke vi kommer i en situasjon der utvalget fratas nødvendig råderett, til fordel for mer detaljstyring fra Stortingets side.»
Her snakker ministeren mot seg sjøl.
Det ene og helt opplagte er at det aldri er ment at Stortinget skal detaljstyre. Men pussig nok vil Hellelands forslag til endringene i forvaltninga av stipend gi mer detaljstyring og dermed mer makt til et departementsoppnevnt utvalg.
Det andre er at Utvalget faktisk allerede har råderett. For Utvalget gjør allerede en vurdering av stipendkomiteenes innstillinger og det er i dag Utvalget som fatter den endelige beslutningen om stipendtildeling. Hvis Utvalget for Statens kunstnerstipend også skal oppnevne stipendkomiteene, blir innflytelsen som i dag er spredd på et høyt antall organisasjoner, flytta og omgjort til mer makt for ett utvalg på fem personer. Og stipendkomiteene blir da ikke lenger oppnevnt i åpne, demokratiske prosesser blant landets kunstnere, men i en lukka prosess i et utvalg oppnevnt av departementet. Så hvem blir det transparens for da?
Ministeren sier i Aftenposten-innlegget at hun har tillit til at det er styrking av stipendbehandlingen og våre stipendkomiteer som ligger til grunn for Utvalgets forslag til justering. Ja, Utvalgets foreslåtte endringer er tross alt basert på en rapport bestilt av departementet Helleland leder. Og at Helleland uttrykker tillit til det departementsoppnevnte Utvalget. Ja, det skulle bare mangle, det er jo formelt statsråden som har ansvaret for utnevnelsen.
Men har Helleland tillit til kunstnerne, fagfellevurdering og demokratiske prosesser? «Stortinget bør ikke overprøve et av våre fremste armlengdes-organer.», skriver Helleland i det samme svaret. Også det skivebom.
For hvem skal vi ha armlengdes avstand?
Det er vel politikerne som ikke skal blande seg i hva slags kunst vi skal ha i Norge? Det er vel politikerne og deres byråkrater som skal ha armlengdes avstand til det kunstfaglige? For armlengdeprinsippet skal vel sikre ytringsfrihet og kunstnerisk frihet? Men nå virker det som om Helleland vil at kunstnerne skal ha armlengdes avstand til sitt fag. Og prøver kulturministeren med sin uttalelse å frata kunstnerorganisasjonene deres demokratiske rett til å fortelle politikerne i praksis hva disse endringene vil bety? Forsøker hun å «skremme» oss med å henvise til Stortinget?
Kunstnerorganisasjoner har tatt opp stipendsaken for flere politikere på Stortinget og forklart hvordan det vil svekke det faglige grunnlaget for stipendtildelinger. Vi vet nå at flere politiske partier på Stortinget støtter kunstnerorganisasjonene og vil komme med en merknad til Regjeringens planer om å endre forvaltningen av stipend.
«Å gå inn for å overprøve et utvalg som er satt til å ivareta kunstnernes interesser er utidig politisk detaljstyring», skriver Helleland. Da vil jeg replisere: Helt uenig! Å gå inn for å overprøve 20 kunstnerorganisasjoner og 29.000 kunstnerne, dét er utidig politisk detaljstyring.