– Jeg får lyst til å spørre: Er virkelig kravet om at forfattere skal ha utgitt to bøker, hvorav én av dem er av litterær verdi, så veldig strengt? spør DnF-leder Heidi Marie Kriznik i Klassekampen.
Temaet er aktuelt etter at en gruppe forfattere før jul tok initiativ til å stifte den nye fagforeningen «Norske forfattere», som vil ha langt mer liberale opptaksregler enn DnF.
- Les saken i sin helhet her: http://www.klassekampen.no/article/20180103/ARTICLE/180109993
– Det ordskiftet vi har hatt nå, er veldig lite nyttig for skjønnlitteraturens posisjon i Norge. Jeg skulle heller ønsket meg at vi diskuterte litteraturpolitikk, i stedet for at skjønnlitterære forfattere settes opp mot hverandre. Vi har et avtaleverk som er unikt, men som er under press i dagens politiske situasjon, sier Kriznik til avisen.
Det litterære råds leder Kristine Næss sier til Klassekampen at hun kunne tenke seg å avmystifisere rådet. – Kanskje det er noe med navnet, at det lyder som om vi er en mystisk, opphøyet instans med et veldig spesifikt litteratursyn? Men det er klart vi er oss bevisst at vi har makt når vi vurderer litterær kvalitet og fordeler pengemidler, sier Næss. – Det er ikke mer mystisk enn at vi vurderer litteratur på samme måte som en kritiker vurderer et litterært verk, eller en opptakskomité vurderer tekster til et forfatterstudium. Og vi bruker konkrete kriterier – vi spør om forfatteren behersker virkemidlene, om karakterene er troverdige, om verket holder som helhet.