Ika Kaminka, leder i Oversetterforeningen, sitter i Kunstnernettverkets utvalg for trygd og pensjon. Utvalgets leder er Christine Thomassen, nestleder i Musikernes fellesorganisasjon.
– Utvalget ble nedsatt samtidig med at Kunstnernettverket ble dannet i 2010, forteller Ika Kaminka. – Mandatet var å jobbe med temaer som trygd, skatt og pensjon. Skatt ble senere flyttet til annet utvalg. De første årene jobbet vi mye med andre typer trygdeytelser og særlig det som kom inn under arbeidet til tidligere statsråd Robert Eriksson, som for eksempel endringer i beregningsgrunnlaget for korttidsytelser. Vi skjønte tidlig at dette er en kompakt og kompleks materie. Vi brukte lang tid på å sette oss inn i alt. Gjennom mange års arbeid klarte vi å få rettet opp noen skjevheter i systemet, som handler om avregning av syketrygd og fødselspenger og den slags. Pensjon begynte vi å ta tak i 2016.
– Hva har skjedd siden vi sist snakket sammen om dette temaet for et drøyt åt siden?
– 9. april i år fattet Stortinget vedtak om å endre innskuddspensjonsloven og åpne for et system med egen pensjonskonto. Kravet om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 12 måneder for å ha rett til å få med seg oppspart pensjonskapital fjernes også. Dette vil for mange kunstnere med korte ansettelser være en viktig forutsetning for å gjøre det mulig for å opparbeide seg et minimum av tjenestepensjon. Det gjenstår likevel fortsatt to avgjørende endringer i som må til for våre grupper: Fjerne regelen om en stillingsandel på minimum 20 prosent, samt fjerne bunnfradraget på 1G (opptjening fra første krone). Her ville KrF ha vært på vippen og kunne avgjort dette i vår favør om de hadde gått til venstre i vinter Det gjorde de som kjent ikke. Men både store LO og bittelille Kunstnernettverket fortsetter å arbeide politisk for å få gjennomført dette.
– Hva er situasjonen for norske kunstnere når det gjelder pensjon og sosiale rettigheter?
– Først må jeg få si at vi har det bedre enn kunstnere i andre land, fordi vi har et grunnleggende folketrygdsystem som sikrer alle et minimum av rettigheter. Det betyr ikke at alt er bra. Men jeg synes det er viktig å huske at utgangspunktet er bedre enn andre steder. Kunstnerne en ekstremt mangeartet gruppe som stiller ulikt når det kommer til pensjon. Vi har de fast ansatte kunstnerne, som i Operaen, teatrene, orkestrene. Vi har selvstendig næringsdrivende med enkeltpersonforetak, vi har kunstnere med eget A/S, og vi har frilanserne, det myndighetene kaller ”ikke-ansatte lønnstakere”, og dem med korttidsansettelser. Felles for alle de frie kunstnerne er at de mangler tjenestepensjon og er henvist til folketrygdspensjonen, men det er ingen enkel sak å lage en felles pensjonsordning som kommer alle disse ulike gruppene til gode. Og kunstnerne gjør lite for å sikre seg: Rapporten fra Telemarksforskning sa at det var svært få med egen pensjonsforsikring, blant frilansere og selvstendig næringsdrivende kunstnere.
– Skal temaet løftes fram på Arendalsuka, eller i andre sammenhenger, i nær framtid?
– Ja, det blir nok et av temaene under debatten under Arendalsuka, «Alt kan meldes». Vi har spilt inn pensjon som et viktig tema i kunstnermeldingen, og vi skal følge opp blant annet i møte med Kulturdepartementet nå i juni.
– Mitt inntrykk er at få kunstnere tenker over disse temaene før de selv begynner å komme opp i årene. Er det også ditt inntrykk?
– Ja, det er også mitt inntrykk. Jeg er et klassisk eksempel på dette selv. Jeg tenkte ikke på pensjon før for noen få år siden. Man skyver det litt til side. Mange kunstnere er relativt dårlig lønnet livet gjennom. Da ser en ikke mulighet for å legge penger til side for pensjon. Dessuten er de private pensjonssparingsordninger vanskelige å sette seg inn i. Å spare til egen pensjon krever forutsigbarhet i inntekt. Det har jo sjelden kunstnere. Ofte har de dårlig råd livet igjennom. Og plutselig kan de ha mye inntekt ett år – og så nesten ingen året etter. Det gjør det vanskelig å ha faste spareordninger. Dessuten er det vanskelig å stole på systemet. Lover endres, markedet endres. Jeg tror dessuten at kunstnere har stor tillit til velferdsstaten og tenker at det sikkert vil gå bra. Kunstnere befinner seg utenfor systemet, de er ofte ikke ansatt, de tenker ikke gjennom dette med pensjonsreformen og at det gjelder dem. Dessuten kan vi kunstnere jobbe lenger enn mange andre. Vi har et medlem på 90 år som nylig leverte en ny oversettelse.
– Hva har utvalget gjort og arbeidet med så langt?
– Når det gjelder pensjon, har fokuset først og fremst vært å forstå systemet. Det har vi jobbet mye med. Det er så kompakt og komplekst. Vi har nesten hatt en slags studiesirkel. I desember 2016 satte vi i gang akkurat dette arbeidet med et større seminar, blant annet om det tyske systemet med en kunstner-sosialkasse, som vi hadde hørt mye fint om. Det er et spleiselag mellom kunstnerne, staten og oppdragsgiverne. Men systemet medfører et ekstremt omfattende og arbeidskrevende byråkrati og kontrollsystem. Og det er et system designet for et samfunn som ikke har folketrygden, som vi har, men er laget for folk som ikke har noe annet. Det vi satt igjen med etter seminaret, og som også var konklusjonen i en rapport fra Agenda som kom samtidig, er tanken om en oppdragsgiveravgift – som et motstykke til arbeidsgiveravgiften. Dette er foreløpig bare en idé … For å få det til å funke, avhenger det av enormt store prosesser. Nå er vi så heldige at samfunnsutviklingen går vår vei. En høring om egen pensjonskonto er i gang nå, der vi har skrevet høringssvar. Folketrygden svekkes. Målet vårt er å få til et system der også kunstnere får en form for tjenestepensjon på det de tjener. Kravet fra LO i årets lønnsoppgjør var opptjening av tjenestepensjon fra første krone. Nå tapte jo LO denne kampen i lønnsoppgjøret. Men det de nå sier, er at de vil ha det som lov, ikke som en del av lønnsforhandlingene. Og når både Ap og LO vil ha et slikt system, er det stor sjanse for at det innføres før eller senere. Der ligger det muligheter for oss – dette kan legge grunnlaget for en struktur som vi kan bygge videre på. Da kan en tenke seg et system med oppdragsgiveravgift (eller tjenestepensjon på oppdrag), tjenestepensjon på arbeidsstipend og mye annet.
– Jobber dere videre med samme linje som før, eller har dere funnet nye vinklinger/strategier?
– Kunstnerne er en sammensatt og mangfoldig gruppe, og det er vanskelig å se for seg hvilke lønnsforhandlinger som kunne sikre selvstendige kunstnere pensjon. Vi i Kunstnernettverket har derfor valgt å fokusere på lovverket, og har som mål om å få til endringer som bedrer muligheten for pensjonsopptjening på kortere ansettelser, oppdrag, stipender med mer. Noe vi har vært opptatt av, har vært å få innført tjenestepensjon på statens arbeidsstipender. Vi mener staten bør gå foran, og dette kunne fungere som en form for pilot. Her kan det være en mulighet å knytte seg opp mot etablerte ordninger, men det krever at kulturpolitikerne kommer på banen. Overordnet mener Kunstnernettverket at det må sikres mulighet for pensjonsopptjening på de inntektene kunstnerne faktisk har og at det må legges til rette for å samle mest mulig slik at alle de små «dryppene» til slutt vil kunne utgjøre et supplement til Folketrygden. Det er helt avgjørende hvis ikke kunstnerne skal ende i fattigdom på sine eldre dager.
– Hva kan den enkelte kunstner gjøre på egen hånd?
– Holde seg frisk og kjøpe en leilighet som stiger i verdi, ler Kaminka. – Nei, dette er ikke jeg den rette til å svare på. Egentlig kan en ikke gjøre stort mer enn å spare. En må først komme opp i årene før en interesserer seg. Og da er det allerede for sent. En burde begynne å spare når en er 20, men da har man verken råd eller interesse. Så hva kan man gjøre? Bidra til å forandre systemet, jobb politisk, snakk med politikere, få alle til å bli opptatt av tjenestepensjon fra første krone.
– Et godt råd på tampen?
– Selvstendig næringsdrivende trekker fra så mye som mulig på skatten. Det er dumt. Fradrag føles greit der og da, men husk at man samtidig reduserer det grunnlaget som fremtidig pensjon blir beregnet ut fra. Så om man ikke klarer å trekke fra så mange utgifter på skatten, kan det være en slags trøst at man vinner på det den dagen man skal ha pensjon.
Kunstnernettverkets utvalg for trygd- og pensjon:
Leder: Christine Thomassen – nestleder Musikernes fellesorganisasjon
Ika Kaminka – foreningsleder Norsk oversetterforening
Katinka Maraz – styreleder Forbundet Frie Fotografer
Cathrine Louise Finstad – styreleder Grafill
Jan Terje Helmli – juridisk rådgiver Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
Tove Bøygard – styremedlem NOPA–Norsk forening for komponister og tekstforfattere
Knut Alfsen – forbundsleder Norsk Skuespillerforbund