Det var i kulturmeldingen som ble lagt frem 23. november 2018 at det ble foreslått å endre ansvarsområdene i kulturlivet.
– Regjeringen har hatt som ambisjon å overføre et større ansvar på kulturområdet til fylkeskommunene, men har tatt hensyn til innspillene som har kommet frem i prosessen. Jeg velger å gå ut med dette budskapet nå for å dempe bekymringen blant aktører i kultursektoren som etterlyser en avklaring, understreker kultur- og likestillingsministeren.
Kulturdepartementet har i perioden mai 2019 til januar 2020 gjennomført en omfattende møterekke med fylkeskommuner, kommuner, berørte kulturvirksomheter, interesseorganisasjoner, KS og Sametinget på politisk og administrativt nivå. Møtene med fylkeskommunene har vært innrettet med sikte på å komme til enighet om en modell for hensiktsmessig oppgavedeling mellom staten og fylkeskommunene. I følge kulturloven har staten, fylkeskommunene og kommunene et felles ansvar for å løse mange av de samme oppgavene på kulturområdet. Derfor har ikke Kulturdepartementets forslag bestått i å overføre nye oppgaver, men i å endre på ansvarsdelingen gjennom overføring av statlige tilskuddsmidler til fylkeskommunene.
Stortinget har vedtatt at «generalistkommuneprinsippet» skal legges til grunn for all oppgaveoverføring i regionreformen, jf. behandlingen av Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner. Det innebærer at alle fylkeskommuner skal ha ansvaret for de samme oppgavene. Kulturdepartementets vurdering er at de ulike synspunktene som har kommet frem i prosessen ikke lar seg forene i en modell som gir en lik løsning for oppgavedeling i alle fylkeskommuner, jf. generalistkommuneprinsippet. Departementet vektlegger at fylkeskommunene fremstår som svært delte, er uenige i ulike deler av Kulturdepartementets forslag til overføringer eller forutsetter budsjettøkning eller omfordeling mellom fylkeskommunene før overføring. Kulturdepartementet vurderer det som lite hensiktsmessig å overføre et større finansieringsansvar til fylkeskommuner som motsetter seg forslagene. Det ville medført en risiko for økte forskjeller mellom regionene og i verste fall et svekket kulturtilbud for deler av befolkningen. Det er også av betydning at det er betydelig motstand i kultursektoren mot forslagene.
Tilskuddsmidlene til regional bransjeutvikling innen kulturelle og kreative næringer er det enighet om at vil gi et økt regionalt handlingsrom, og kan ses i sammenheng med andre oppgaver regjeringen har overført til fylkeskommunene på næringsområdet. Det tas derfor sikte på å innlemme disse tilskuddsmidlene i rammetilskuddet til fylkeskommunene fra 1.1.2021.
Den statlige politikken har gjennom flere tiår bidratt til å bygge opp denne nasjonale infrastrukturen på kulturområdet i samarbeid med lokale og regionale myndigheter. Kulturdepartementet vil i fortsettelsen bygge videre på den gode dialogen som er etablert det siste året, og legge til rette for årlige kontaktmøter mellom forvaltningsnivåene om oppgaver med delt ansvar. Kulturmeldingen slo fast at den nasjonale kulturpolitikken er summen av kommunale, fylkeskommunale og statlige tiltak og virkemidler. Ved å styrke dialogen mellom forvaltningsnivåene og se virkemidler og tiltak både på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå i sammenheng, kan måloppnåelsen i den nasjonale kulturpolitikken bli høyere.
Regjeringen vil redegjøre nærmere for forslagene som har vært drøftet og vurderingene som er gjort i Kommuneproposisjonen for 2021, som legges frem for Stortingets behandling 12. mai.
Se også www. regjeringen.no/kulturdialog for bakgrunn og oversikt over prosessen som har vært.