Stipender går direkte til den som skaper, og tildelinger gjør at kunstnernes tid kan brukes til å skape kunst. Stipend er et svært treffsikkert virkemiddel i en kunstnerøkonomi. Det kom inn nesten 3700 søknader til Kulturrådets ekstraordinære stipendutlysning med søknadsfrist 5. august. I motsetning til kompensasjonsordningen som ble lite benyttet av kunstnere, var det på stipendene et stort søkertrykk. Det samme gjelder de midlene Rådet omdisponerte i Kulturfondet da de etablerte en egen tilskuddsordning for kunst- og kulturprosjekter. Her ble 30 millioner kroner omdisponert fra samtlige kunstfelt slik at det skulle være mulig å lage en kriseordning for dem som var rammet av nedstengningen som følge av Covid 19-viruset. 1400 søknader kom inn. Behovet for flere stipender har vært stort lenge og er nå større enn noen gang. Derfor synes vi det er bra med 100 nye millioner til krisestipend, men svært så snaut med 4 nye hjemler. Forfatterforeningen har, sammen med Kunstnernettverket, bedt om 100 nye stipendhjemler.
Regjeringen viderefører ellers praksisen fra siste år og unnlater å utnevne nye statsstipendiater.
Det som er bra er at arbeidsstipendets størrelse foreslås økt fra 276 805 kroner til 283 210 kroner. En 2.3 prosents økning som tilsvarer 6 405 kroner.
Hva gjelder Norsk kulturfond foreligger det kun økning tilsvarende pris og lønnsvekst. Det er nedslående. Økonomien i innkjøpsordningen har lenge vært presset grunnet økning i påmeldinger til ordningen for ny norsk skjønnlitteratur. Kulturrådet har varslet at det på sikt vil bli gjort endringer i retningslinjene. I påvente av endringer ble det vedtatt en 30% avkortning i utbetalingene til forlag og 15% avkortning i forfatterutbetalingen under innkjøpsordningen for voksen skjønnlitteratur. Forfatterforeningen har gang på gang bedt om en reversering av den reduksjonen skjønnlitterære forfattere med bok høsten 2020 fikk. En femten prosent reduksjon i den utbetalingen som for mange utgjør hovedinntekten fra en bokutgivelse er et betydelig kutt i inntekten. Når denne avkortningen ikke reverseres, verken i krisepakkene fra Regjeringen, eller nå i statsbudsjettet, så bekymrer det oss.
Rådet for norsk kulturfond har også uttalt og meldt inn til Kulturdepartementet at de vil prioritere å reversere kuttet hvis de får ekstra midler til kulturfondet. Det ville ha kostet 17.3 millioner å reversere kuttet for både forlag og forfattere.
Videre ser vi i statsbudsjettet at Forfattersentrum kun har blitt indeksregulert, og det nå som nye formidlingstiltak trengs å initieres!
Statsbudsjettet viser videre at flere institusjoner og oppgaver flyttes ut av Norsk kulturfond, og over i direktoratslinja. Vi etterlyser begrunnelse for flyttingen og er bekymret for at disse endringene vil kunne påvirke armlengdes avstand-prinsippet.