De to ledende aktørene for lydbok-strømming i Norge er Storytel og Fabel. Helt siden tjenestene etablerte seg i Norge i henholdsvis 2014 og 2016, har Forfatterforeningen krevd en normalkontrakt og bedre betaling til forfatterne.
Forfatterforeningen og Forfatterforbundet sitter nå i intense forhandlinger med forleggersiden.
I et stort oppslag i Klassekampen sier DnFs tidligere leder Sigmund Løvåsen at forfatterne bør kunne forvente minst 17–18 kroner per avspilling. I dag er beløpet 10 kroner. 10 kroner var beløpet også i 2016, da Løvåsen, som leder, oppfordret medlemsforfatterne til å kreve bedre vilkår for strømming av lydbøker.
DnF-leder Heidi Marie Kriznik støtter Sigmund Løvåsen fullt ut. Hun mener at forlagene i større grad burde ha stilt krav til strømmetjenestene og deler Løvåsens syn om at tjenestene må rigges på nytt.
– Når vi ser at forfatterne ikke sitter igjen med nok, er det betalingsmodellen det er noe galt med, ikke våre krav, påpeker Kriznik. – Det er verken trykk, lager eller fraktkost på lydbøker. Det bør gjenspeiles i vår andel.
- Les saken i Klassekampen i sin helhet: https://klassekampen.no/utgave/2020-12-05/krever-mer-enn-smaflis
Forfatterforeningen gikk i forhandlinger med Forleggerforeningen om en kollektiv avtale for strømming allerede i 20016. Målet var å sikre forfatterne en større del av kaka. Forhandlingene brøt sammen. Partene sto for langt unna hverandre.
Som Klassekampen påpeker: Siden den gang har forfatternes inntekter stått stille, mens strømmetjenestenes omsetning har økt:
Lydbokforlaget, som driver Fabel, hadde i 2019 en omsetning på nesten 120 millioner kroner, mot 43 millioner kroner i 2016.
I samme periode har norske Storytels omsetning økt fra 51 til 202 millioner kroner.
Storytel kan også vise til en solid økning i overskudd i samme periode, fra 1,9 til 16,2 millioner kroner.
Ifølge Klassekampen nærmer det seg nå en avtale. Kriznik bekrefter overfor DnFs nettsted at det er en viss bevegelse i forhandlingene, men avviser at de nærmer seg noen avtale.
– Før vi har en avtale, så har vi ingen avtale! fastslår Kriznik.
Sigmund Løvåsen, leder i Forfatterforeningen fra 2012 til 2017, mener forfatterne bør ha minst 17–18 kroner per avspilling i strømmetjenestene.
– Det er cirka den summen en forfatter får for salg av en pocketbok. Strømmetjenestene driver også med salg av backlist, så etter min mening burde lydbokstrømming være minst på samme nivå, sier han til Klassekampen.
Han mener problemet ligger i selve forretningsmodellen, der tjenesten setter en månedspris først, før man til slutt ser hva som «blir igjen» til forlag og forfattere. «Smuler», beskriver Løvåsen det som.
– Første spørsmål burde være hva forfatteren og forlaget trenger, og så kunne tjenestene blitt rigget etter dette, sier Løvåsen, som mener Forleggerforeningen burde presse mer på mot strømmetjenestene.
– Det har vært et problem hele veien at Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug har eierskap i de to største strømmetjenestene. Dette er forlag som sitter sentralt i Forleggerforeningen, med mye makt. Det gjør det vanskelig å vite om foreningen taler på vegne av litteraturen, forlagene og forfatterne, eller om de snakker på vegne av tjenestene. Dette har forkludret forhandlingene, sier han.
– Vi opplever at begge sider har et sterkt ønske om å konkludere, og det er intens møtevirksomhet for å få til dette nå, sier Heidi Austlid, leder i Forleggerforeningen, til Klassekampen.
Austlid vil ikke si noe om hva som diskuteres eller hvilke vilkår forfatterne kan vente seg, men hun understreker at det vil bli en «solid og gjennomarbeidet avtale».
På spørsmål om hvorfor forhandlingene har tatt nesten seks år, sier hun at lydbokstrømming er «et komplisert landskap» og at «vi har trengt tida nettopp for å få på plass en solid avtale».
Hun avviser at det har forkludret forhandlingene at forlag med eierskap i strømmetjenestene sitter sentralt i Forleggerforeningen.
– Forhandlingsutvalgene er nedsatt av styret og representerer alle våre medlemmer, sier Austlid.