Kommentar til Aftenpostens leder 30.juni:
Det er ikke lett å forstå at oppropet mot hets og trakassering, som blant annet Forfatterforeningen støtter, skal kunne leses som en støtte til begrensning av ytringsfriheten, eller oppfordring til scenenekt, og endog sensur. Har de som nå går så hardt ut mot dette oppropet som 15 kunstnerorganisasjoner støtter egentlig lest det?
Les Aftenpostens lederartikkel her:
At Forfatterforeningen både ber om kandidater til Forfatterforeningens Ytringsfrihetspris, samtidig som vi sier nei til at kunstnere skal måtte tåle hets og trakassering, kan umulig være en motsetning?
Dansekunstnernes forening (NoDa) har over tid fått rapporter fra dansekunstnere som opplever hets og trakassering. De har ønsket at Forfatterforeningen uttrykker sin støtte når de opplever at Ytringsfrihetskommisjonen ikke i tilstrekkelig grad lytter til og tar innover seg disse opplevelsene. Forfatterforeningen har sagt nei til flere tilsvarende opprop, men valgte å støtte oppfordring fra NoDa om at ytringsfrihetskommisjonen tar på alvor de reaksjonene som har kommet fra kunstnerne. Femten kunstnerorganisasjoner støttet oppropet, deriblant DnF. For mange ville det ha vært feil ikke å stille seg bak oppropet, for andre oppleves det feil å støtte et slikt opprop. Det er mulig å forstå begge deler. Men det er viktig å understreke at Forfatterforeningen aldri har uttrykt et ønske om at noen ikke skal ytre seg. Oppropet gir ingen støtte til begrensning i ytringsfriheten. Fokus har vært på å vise solidaritet med dansekunstnere som har opplevd mye hets og trusler de siste årene, og rette oppmerksomheten mot økende hets og trakassering på kunstfeltet. Det er ikke vanskelig å forstå at å leve med hets og trusler kan være en innskrenkning av ytringsfriheten for dem som opplever det: Prisen for å ytre seg blir svært høy. Med andre ord: Deres ytringsfrihet skal også forsvares.
Forfatterforeningens støtte til oppropet fra dansekunstnerne har aldri vært å ville innskrenke ytringsrommet. Snarere det motsatte.
Så jeg vil oppfordre til at oppropet leses på nytt, også av forfatteren av Aftenpostens leder.
Også polarisering og vranglesing kan bidra til å innskrenke det ytringsrommet vi alle forsvarer. For de femten kunstnerorganisasjonene tar oppropet utgangspunkt i bekymringen for økende hets av kunstnere. Og ellers så overlater vi til ytringsfrihetskommisjonen å vurdere hvem og hva de vil inkludere i høringene sine.
Heidi Marie Kriznik, styreleder Den norske Forfatterforening