Kjære medlemmer!
Vi ønsker å oppklare i debatten som har gått etter at vi sammen med 14 andre kunstnerorganisasjoner skrev under på en støtteerklæring til Norske dansekunstnere.
Vi skrev under på erklæringen fordi vi opplevde den som solidarisk støtte til kunstnere som opplever trusler. Men vi tar selvkritikk på at vi ikke fullt ut forstod konteksten støtteskrivet ville bli lest inn i. Det beklager vi, og ønsker å understreke at foreningen ikke støtter scenenekt eller boikott. Vårt arbeid handler nettopp om det motsatte: Vi er en forening som holder ytringsfriheten høyt og jobber for et mangfoldig ytringsrom. Det skal det ikke være noen tvil om.
Vi tar kritikken som har kommet fra medlemmer på alvor og vil være tydelige på at vi underskrev i beste mening, ikke for å på noen som helst måte innskrenke ytringsfriheten. Vi vet at kunstnere tåler, og ofte ønsker seg, kritikk. Vi er opptatt av å skille mellom kritikk og trusler. Erklæringen vi støtter sier ingenting om Sløseriombudsmannen eller lignende. Vi tar gjerne debatten om kunstens viktighet og frihet. I vårt arbeid har vi også et ansvar for å ivareta de som opplever trusler mot sine ytringer. Det gjør vi også gjennom vårt samarbeid med f.eks. søsterorganisasjonene våre i Belarus og Ungarn, og arbeidet med Ytringsfrihetsprisen. Slik vi opplever det var støtten til dansekunstnerne nettopp en oppfordring om å ta en samfunnsutfordring på alvor. Når det nå leses på andre måter, ønsker vi å understreke at det ikke har vært vår intensjon.
Vi skal ha et stort rom for debatt i DnF. Vi oppfordrer dere til å komme med innspill, selv om sekretariatet nå er sommerstengt blir alle e-poster mottatt og registrert.
Styret i Den norske Forfatterforening