DnF-leder Heidi Marie Kriznik følger nøye med på all skjønnlitteratur som utgis hvert år. Hun forteller til Vårt Land at det har skjedd en endring de siste fem årene, der kvinnene utgjør et tydeligere overtall blant debutantene.
– Jeg tenker at det først og fremst kan ha sammenheng med flere synlige og anerkjente kvinnelige forfattere, deriblant flere gode debutanter. I tillegg tror jeg det har noe med mottakelsen å gjøre, sier hun.
Da Kriznik debuterte i 2002 ble det i en kommentar påpekt at hun skrev på «en mannlig måte», og at det var ment som et kompliment. Kriznik tror vi i dag snakker annerledes om litteratur av kvinner, og at vi er mindre opptatt av kjønnet bak forfatternavnet.
– Det kan være at kvinner og menn er likere enn vi tror. Når det er sagt, synes jeg litteratur skal speile et mangfold, det være seg kjønn, etnisitet eller sosiokulturell bakgrunn, sier hun, og mener et langt større problem norsk skjønnlitteratur står overfor, er at det skrives uproporsjonalt mye fra et middelklasseperspektiv.
– Jeg synes det er et tynt grunnlag med ett år, men dette er også en tendens jeg har merket meg, sier Ulla Svalheim, litteraturkritiker og redaktør for litteraturavisa BLA, til Vårt Land. Hun minner om at mannen historisk sett har vært overrepresentert og er derfor ikke nevneverdig bekymret for at kvinnene nå er i flertall.
Ifølge Statistisk sentralbyrå var 41 prosent av norske forfattere i 2019 menn. – Når man snakker om kvinneandelen i styrer er man fornøyd med 40 prosent, så foreløpig er ikke dette noen grunn til bekymring, sier Svalheim.
Da Litteraturhuset i Oslo i 2020 arrangerte de tradisjonsrike debutantdagene, fikk 50 ferske forfattere presentert seg for publikum. Blant disse var det 17 menn, nesten halvparten av antallet kvinner.
I 2019 var det 41 inviterte debutanter, og med bare 13 menn på lista var det mer enn dobbelt så mange kvinner som leste fra sine ferske bøker. En gjennomgang gjort av Klassekampen i fjor viser at mellom 2001 og 2011 var det menn som dominerte debutantlistene, mens siden 2012 har kvinnene vært i tydelig flertall.
Av i alt 60 studenter på Skrivekunstakademiet de siste fem årene, er 21 menn. Det siste halvannet år har åtte forfattere med bakgrunn fra Forfatterstudiet i Bø debutert. Syv av debutantene er kvinner. Også Forfatterstudiet i Tromsø har et klart flertall kvinner.
For høythengende Tarjei Vesaas’ debutantpris er kjønnsfordelingen lik. Da Morgenbladet og Norsk Litteraturfestival i 2005 gikk sammen for å plukke ut det de mente var de ti beste forfatterne under 35 år, var syv av dem menn. Da de gjorde en lignende kåring i 2015, bestod lista av seks kvinner og fire menn, skriver Vårt Land.