– Gratulerer! Hvordan er det å overta nøkkelen til Kulturdepartementet?
– Det er litt overveldende og en stor ære. Dette er jo drømmejobben. Jeg vet jeg har mye arbeid foran meg, og jeg gleder meg stort til å ta fatt på oppgavene.
– Hva er dine viktigste litteraturpolitiske mål som ny kulturminister?
– Målet er å ha god, variert og tilgjengelig litteratur av høy kvalitet for folk i hele landet. Leserne skal kunne velge blant et mangfold av sjangre og forfatterstemmer – ikke bare bestselgere. Så er litteraturpolitikk også språkpolitikk. Litteratur står i en særstilling i arbeidet med å utvikle norsk språk. Da er det viktig med forutsigbare rammer, og derfor vil vi blant annet styrke kunstnerøkonomien og innkjøpsordningene.
Nå setter vi i gang et utredningsarbeid med påfølgende lovprosess slik at vi så raskt det lar seg gjøre, kan foreslå en ny boklov for Stortinget. Jeg er ikke bare opptatt av en boklov, men hele verktøykassa vi bruker i litteraturpolitikken. Vi må se på hvordan vi kan rigge oss bra for fremtiden, hvordan vi skal få et velfungerende litteraturmarked som er bra for leserne, for forfatterne, for forleggerne og for norsk språk.
– Kan du dele med oss dine egne lesevaner? Er det spesielle sjangere du liker spesielt godt? Norske eller internasjonale forfattere du leser med ekstra stor glede?
– Jeg leser veldig mye forskjellig, jeg er glad i både norsk samtidslitteratur og god sakprosa. Det var Ole Lund Kirkegaards Gummi-Tarzan-bøker som ble min vei inn på biblioteket og i litteraturen i sin tid, og jeg leser også mye for sønnen min, i håp om at han skal få like myke glede av litteraturen i ung alder som jeg hadde.
– Arbeidet med ny boklov er allerede i gang. Hva er de viktigste grunnene til at vi trenger boklov?
– En boklov er viktig for å sikre god, variert og tilgjengelig litteratur for folk i hele landet. Vi er et lite land med et lite språk. Litteratur på vårt eget språk er kjempeviktig: Den er på mange måter kulturarven som lages her og nå, den sier noe om hvem vi er, og derfor er det behov for å sikre gode rammebetingelser for hele den litterære verdikjeden, fra boka blir skrevet, til den når frem til leseren. For å sette det på spissen: Vi ønsker ikke en situasjon der en diktbok vil koste mange hundre kroner mer enn en bestselgende krimbok. Eller en situasjon der den gode sakprosaboka om et smalt tema overhodet ikke finnes, eller er tilgjengelig i Oslo, men ikke i Alta. Lesernes interesser favner bredere enn billige bestselgere, men tilgjengelighet og pris er avgjørende for at mangfoldet skal være reelt.
– Hva blir prosessen frem mot ny boklov? Når kommer den på plass? Ligger «den gamle» bokloven til grunn, eller gyver dere løs på arbeidet fra scratch? Vil ny boklov også omfatte lyd-strømmetjenestene?
– Mye har skjedd i bokmarkedet siden forrige lovforslag i 2013. Vi har en helt annen situasjon både med lydbøker og strømming. Vi må oppdatere kunnskapen vår om markedet og lage et lovutkast som er godt, og ikke minst som kan stå seg over tid. Vi skal også se bokloven i sammenheng med de andre virkemidlene i litteraturpolitikken. Vi må se hva som hører hjemme i en lov, og hva som bør løses med andre virkemidler. Dette krever et utredningsarbeid. Forslaget fra 2013 er utdatert på flere punkter. Derfor starter nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre et viktig arbeid nå, der vi vil måtte se på hvordan vi skal innrette et lovforslag for å få et mest mulig velfungerende bokmarked for norsk litteratur.
– Forfatterorganisasjonene ivrer for etablering av flere kunstnerstipender. Hvor mange flere kan vi håpe på og når?
– Kunstnerstipender er et veldig viktig virkemiddel for å sikre at det skapes og skrives, og jeg mener vi må se på hvordan vi kan styrke stipendordningen.
– Vil du se nærmere på innkjøpsordningene? Hva er ditt syn på ordningene?
– For denne regjeringen er det viktig å styrke litteraturformidlingen, blant annet gjennom innkjøpsordningene. Nå skal vi gjennomføre en utredning og må se på hvordan loven og andre virkemidler best kan innrettes til det beste for leserne og gi gode rammevilkår for hele den litterære verdikjeden.
– Er det punkter eller beløp i Abid Rajas budsjettforslag som du vet du kommer til å gjøre noe med?
– Vi er i gang med å se på budsjettet, men det er fremdeles litt for tidlig å si noe om hva slags endringer vi vil komme til å gjøre.
Anette Trettebergstuens CV:
Født 25.05.1981 i Hamar, Hedmark.
Stortingsperioder
Representant nr 4 for Hedmark, 2005 – 2009, A.
Representant nr 2 for Hedmark, 2009 – 2013, A.
Representant nr 2 for Hedmark, 2013 – 2017, A.
Representant nr 1 for Hedmark, 2017 – 2021, A.
Representant nr 1 for Hedmark, 2021 – 2025, A.
Medlemskap i stortingskomiteer
2005-2009
Medlem, Den utvidede utenrikskomité, 19.10.2005 – 30.09.2009
Medlem, Utenrikskomiteen, 19.10.2005 – 30.09.2009
2009-2013
Andre nestleder, Arbeids- og sosialkomiteen, 20.10.2009 – 30.09.2013
2013-2017
Varamedlem, Valgkomiteen, 08.10.2013 – 30.09.2017
Medlem, Arbeids- og sosialkomiteen, 17.10.2013 – 17.06.2015
Medlem, Familie- og kulturkomiteen, 17.06.2015 – 19.06.2015
Andre nestleder, Familie- og kulturkomiteen, 19.06.2015 – 30.09.2017
2017-2021
Medlem, Familie- og kulturkomiteen, 12.10.2017 – 17.10.2017
Første nestleder, Familie- og kulturkomiteen, 17.10.2017 – 30.09.2021
Medlemskap i delegasjoner
2005-2009
Medlem, Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet, 10.11.2005 – 30.09.2009
2009-2013
Delegat, FNs generalforsamling, 01.10.2009 – 30.09.2010
Varamedlem, Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling, 22.10.2009 – 30.09.2013
Varamedlem, Europautvalget, 09.11.2009 – 30.09.2013
2013-2017
Delegat, FNs generalforsamling, 01.10.2013 – 30.09.2014
Medlem, Stortingets delegasjon til Den interparlamentariske union (IPU), 12.11.2013 – 30.09.2017
Medlemskap i gruppestyrer
2009-2013
Medlem gruppestyret, Arbeiderpartiet, 08.10.2009 – 30.09.2013
2013-2017
Medlem gruppestyret, Arbeiderpartiet, 16.10.2013 – 16.06.2015
2017-2021
Medlem gruppestyret, Arbeiderpartiet, 01.10.2017 – 30.09.2021
Utdanning og yrkeserfaring
Hamar Katedralskole, allmennfag 1997-2000
Grunnfag statsvitenskap, UiO 2001
Offentlig styring, HiO 2002-2003
Telefonintervjuer hos AC Nielsen AS 2000-2001
Prosjektmedarbeider i Europeisk Ungdom 2000-2002
Fylkessekretær i Hedmark AUF 2002
Helgevakt ved Vestenga Avlastningshjem 2002-2003
Politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe 2003-2005
Skribent i Hamar Dagblad 2004
Discjockey 2004
Verv
Medlem Hamar kommunestyre 1999-2003
Medlem Hamar formannskap 2003-2005
Medlem Styret for Hamar Energi Holding fra 2015
Leder Hedmark Europeisk Ungdom 1998-2000
Medlem Europeisk Ungdoms sentralstyre 2000-2001
Politisk nestleder Europeisk Ungdom 2001-2002
Leder Hedmark AUF 2002-2004
Politisk rådgiver Arbeiderpartiets stortingsgruppe 2003-2005
Medlem AUFs sentralstyre fra 2004
Nestleder Hedmark Arbeiderparti fra 2004
Medlem DNAs sentralstyre fra 2009