Kulturrådet og Norsk filminstitutt (NFI) fikk våren 2021 i oppdrag av Kulturdepartementet å kartlegge og analysere konsekvensene av koronapandemien og vurdere virkemidler for å gjenoppbygge kultursektoren. Departementet ba om en delrapport før sommeren 2021 og en sluttleveranse i desember samme år. Høsten 2021 utsatte departementet fristen for sluttrapporten til 13. april 2022. Samtidig ble det bedt om en leveranse 15. desember. 16. desember arrangerte Kulturrådet et seminar knyttet til delrapportene levert 15. desember. I den forbindelse ble lederne for fra enkelte kunstnerorganisasjoner (NBK, Creo, Skuespillerforbundet og DnF) bedt om å kommentere delrapporten og Kunst i tall.
Les begge rapportene her:
https://www.kulturradet.no/vis-publikasjon/-/kunst-i-tall-2020-rapport
Her er Heidi Marie Krizniks kommentar til «Kunst i tall». Kommentaren til delrapporten om pandemiens konsekvenser for kulturlivet står i en egen sak.
Det aller tydeligste er økningen i salg av digitale bokformat. Inntekter fra salg av fysiske bøker har gjennomsnittlig sunket med 4 prosent årlig. Men ser en på inntektene fra nedlasta lydbøker, er det en gjennomsnittlig økning på 88 prosent årlig fra 2013 til 2019. Og 25 % økning fra 2019 til 2020. Kunst i tall viser også en tydelig reduksjon i salg fra fysiske utsalgssteder over til digitale utsalgssteder.
Det er positivt at litteraturen er gjort tilgjengelig i digitale format og på ulike digitale plattformer. Muligheten for at litteraturen når enda flere lesere øker. Men: Utfordringen med digitaliseringen er at målet med litteraturpolitikken, å oppnå bokmangfold i et lite språkområde, og dette utfordres gjennom både nettsalg og strømmetjenester fordi konsentrasjonen rundt bestselgere strammer seg enda mer til på det digitale området. Og når det er sånn, er det desto viktigere med en god og treffsikker litteraturpolitikk. De digitale formatene lager nye veier til litteraturen, men ikke nødvendigvis til all litteratur. Det er krim og underholdning som primært lyttes til i strømmetjenestene. I tillegg får forfatterne en mindre andel av bokkrona på de digitale formatene enn hva de får på de fysiske.
Inntektene i litteraturbransjen har sunket hvert år fra 2013 til 2019, men hadde en økning på fem prosent i det norske markedet fra 2019 til 2020. Denne økninga handler primært om økning i omsetning av strømmede bøker. Et viktig spørsmål er nettopp i hvilken grad forfatterne får nyte godt av denne økningen eller om det er strømmetjenestene som i realiteten øker sin fortjeneste.
Jeg vil påpeke at Kunst i tall viser at utbetalinger for festivaloppdrag har hatt en nedgang på 15,8 prosent. Mens andre oppdrag gjennom forfattersentrum har hatt en nedgang på 38 prosent fra 2019 til 2020.
Det er i ferd med å etablere seg som en slags sannhet at forfattere i liten grad er ramma av restriksjonene i forbindelse med pandemien ettersom de jo kan fortsette å skrive. Men forfattere med medianinntekt på rundt 140 000 trenger inntekter fra formidlingsoppdrag og andre oppdrag. Den tydelige nedgangen i fremføringsinntektene på litteraturfeltet som Kunst i tall viser, er overhodet ikke ubetydelig for dem som rammes.
Les også kommentaren om pandemiens konsekvenser for kulturlivet.